Den moderne sexkulturen selges som frihet. Men for Rania Louhibi (25) er konklusjonen brutal: Det er ikke frigjøring – det er selvskading. I en podkast med Ole Asbjørn Ness går hun rett i kjernen av hva hun mener unge kvinner og menn blir drillet til å tro om sex, kjærlighet og relasjoner.

– Vi har blitt fortalt at vi kan gjøre akkurat som vi vil. At alt er lov. Men det har gått hardest utover kvinnene, og også barna, sier hun.

I samtalen mellom Louhibi og Ness beskrives en kultur som skaper ødelagte mennesker, ikke frie.

Overseksualisert ungdomstid

Louhibi snakker åpent om perioden hun levde i en hedonistisk kultur der sex var en sosial valuta.

– Vi jenter blir fortalt at vi bare skal ha det gøy. Prevensjon gjorde at det ikke var noen konsekvens lenger, og da ble det en selvfølge at man kunne ligge rundt. Men vi er ikke skapt for det, sier hun.

Mange unge kvinner bruker sex som et middel for å få det de egentlig lengter etter: intimitet.

– Vi ønsker jo den nærheten. Men så blir sex verktøyet. Hele kroppen vår blir noe vi bruker for å føle oss verdifulle. Det er utslittende.

Ness nikker igjenkjennende. Han beskriver en «bruk-og-kast»-kultur der mennesker reduseres til objekter for nytelse.

– Vi blir løyet til. Unge får høre at de skal ligge rundt og være frie. Men det ender med at alle bruker hverandre og blir skuffet. Til slutt sitter vi igjen og lurer på om det hele bare var selvskading, sier han.

Grenseløshet som norm

Louhibi beskriver en kultur hvor normer og grenser ikke bare er fjernet – de er latterliggjort.

– Ungdom lærer at de ikke skal være «klengete». De får råd om at de må ligge med ham, men så løpe. Ikke vise behov for nærhet. Millioner av unge jenter hører på dette, sier hun.

Hun mener den bibelske rammen for seksualitet er det motsatte av undertrykkelse – det er beskyttelse.

– Det er frihet. Ingen kan bruke deg hvis du ikke gir kroppen din bort. Det handler ikke om moraliserende regler, men om å verne unge jenter fra å bli utnyttet.

Et av hennes mest virale poeng er enkelt:

– Hvis du ikke vil ha barn med noen, burde du heller ikke ligge med ham.

Alfakulturen og den umettelige mannen

De siste årene har profiler som Andrew Tate fortalt gutters generasjon at maskulinitet er lik penger, status og seksuell dominans. Louhibi mener dette er en illusjon av styrke.

– Han gjorde det kult å være disiplinert på alt – bortsett fra kvinner. En mann kan trene, stå opp fem hver morgen og tjene penger. Men hvis han ikke klarer å holde på en kvinne, er det ikke disiplin, sier hun.

Ness kjenner igjen mønsteret.

– Jeg kjenner flere såkalte alfamenn. De går fra blomst til blomst, men de to kvinnene de virkelig ville ha, ville ikke ha dem. Resten blir som å fylle et tomrom, sier han.

Sex blir en avhengighet, på linje med alkohol eller fastfood.

Pornokulturen som former unge menn

Et av de mest alvorlige temaene i samtalen er pornografi. Louhibi viser til fersk forskning:

– Rundt 60 prosent av unge menn er pornoavhengige. Mengden vold mot kvinner i pornografi har tredoblet seg.

I kombinasjon med økt bruk av kokain og MDMA blant videregåendeelever, og en mobilhverdag uten filter, mener hun konsekvensene er eksplosive.

– Dette er virkeligheten vi sender døtrene våre ut i. Det er ikke rart unge etter hvert ber om grenser.

Når alt er lov, er ingenting sexy

Ness mener resultatet av grenseløsheten ikke er mer lyst, men mindre.

– Når alt er lov, seksualiseres alt. Og da mister sex det som gjorde det spesielt. Til slutt sitter folk bare igjen og kjeder seg, sier han.

Han peker på hvordan både homofile og heterofile miljøer beskriver en tomhet i uendelig tilgjengelighet.

– Alt blir mekanisk. Det mister sjelen.

Familier som forvitrer

Den moderne frigjøringen skulle gi kvinner makt og beskytte dem mot utnyttelse. Louhibi mener resultatet ble det motsatte.

– Vi har flere skilsmisser, færre barn, mer ensomhet, dårlig sex og brutte hjem. Det er fruktene av “frigjøringen”, sier hun.

Både hun og Ness peker på at mange lever i et landskap uten faste rammer, uten trygghet og uten retning.

– Vi trodde problemet var skammen. Men så viser det seg at problemet er kulturen, sier Ness.