Tidligere ambassadør mener kirken «heier fram islam»: – Det er til å gråte av

Avatar photo
Helge Lurås
Ansvarlig redaktør
Publisert 17. mars 2023 | 21:34

Han har tjenestegjort i flere muslimske land, og var ambassadør i Saudi-Arabia fra 2010-14. I 2017 skrev han boken «Terrorens rike» om nettopp Saudi-Arabia.

Nå er han ute med en ny bok, og har gjestet podkasten Lurås.

Wibye sier han føler en forpliktelse til å fortelle om islam, og at det i dens radikale versjoner «ikke har noe positivt å tilføre».

Mange av landene med islam er dysfunksjonelle, og det skyldes nettopp islam, hevder Wibye basert på sin erfaring fra særlig Egypt, Iran og Saudi-Arabia.

Wibye nevner Iran og sier det verdt på merke seg hvordan et samfunn kan gå fra hypersekulært til indoktrinert og autoritært islamistisk på veldig kort tid og hva som skjer da.

Saudi-Arabia begynte helt konkret i 1980 å eksportere sin radikale versjon av islam.

– De er særlig intolerante. Det er intoleransen som særlig kjennetegner saudisk islam. Dette hatet mot alle som tenker annerledes enn de gjør. Og det er i grunnen hovedbudskapet: Du skal hate de vantro. Det er bare vi som har livets rett, sier Wibye.

Men det er tegn til reformer i Saudi-Arabia gjennom de siste år under den unge kronprinsen Mohammed Bin Salman.

Wibye har skrevet boken med et blikk mot Norge, hvordan påvirker det som skjer i Midtøsten på Norge. Derav også tittelen «Midtøsten midt i blant oss».

– Disse landene er tungt inne og finansierer moskeer i Norge. Det gjør også Qatar og Tyrkia. De sender imamer. Og de imamene er jo utdannet i Mekka, Medina, Jeddah og i Pakistan. Og de imamene er ikke interessert i vestlige verdier overhodet. De vet ikke hva det er engang.

– Så her har vi en latent konflikt mellom et middelaldersk syn på verden i moskeene og vår vestlige liberale holdning til samfunnet, sier Wibye lavmælt.

Et sted i boken skriver Wibye at «islam er en politisk ideologi som utgir seg for å være en religion».

– Er det ting ved islams opprinnelse som gjør at privatiseringen av religionen blir vanskeligere i islam enn i kristendommen?

– Ja og nei. Begge er messianske religioner. I den forstand at begge religioner ønsker å konverterer hele verden til sin tro. Jesus sa jo: Gå ut og gjør alle folkeslag til mine. Og det var jo en ekstremt farlig uttalelse som har ført til veldig mange drepte, dessverre. De som ikke ville bli hans disipler. Men i kristendommen så har man jo hatt renessansen, og der ble jo prestene på en måte skjøvet tilbake til kirken og religionen ble et privat anliggende. Kirken og staten ble skilt, sier Wibye og fortsetter:

– Og kristendommen baserte seg i mye større grad på Det nye testamentet, som jo er et fredens budskap, kjærlighetens budskap og toleransens budskap. Jeg er ikke kristen på noen måte, sier Wibye. – Men jeg er tilhenger av de kristne verdiene som er nedfelt i Det nye testamentet.

Det er noen annet med Det gamle testamentet, men der er stort sett skjøvet bort. Misjonering skjer nå med ordet, og ikke med sverdet.

I islam er historien «nokså kompleks», sier Wibye.

Muslimenes profet Muhammed hadde to grunnleggende faser i sitt liv. Den ene fasen var som misjonær for dentte budskapet han mente å ha fått fra Allah. I den første fasen var budskapet ganske likt Jesus. Det var nestekjærlighet og da kom verset i Koranen om at «Det er ingen tvang i religionen».

– Men så fikk han jo makt, og ble krigsherre og general og hersker. Og da forandret budskapet seg. (…) Det ble et krigens budskap. Det ble en oppskrift i hvordan man skal okkupere et land og hvordan man skal disiplinere befolkningen og ensrette dem.

– Det er en kollosal ensretting i islam. Bare denne fellesbønnen, det er en kollosal ensretting av befolkningen. Når man ser tradisjoner og navnebruk i arabiske land så er det veldig ensrettet, sier han.

Velger man Muhammeds første budskap kan man ha islam som en privat sak, men politisk islam er inspirert av Muhammeds andre fase og går ut på å endre og dominere samfunnet.

Islam har aldri hatt noen renessanse. Noen har forsøkt seg, også i Norge, men ikke lykkes.

– Moskeene er ekstremt sterke og velorganiserte. Man tåler ikke dissens. Man tåler ikke kritikk. Politisk islam dominerer nå. Det muslimske brorskap står bak mye av det, sier Wibye.

Der muslimene er i mindretall, må de holde seg stille og ha religionen privat.

– Men så fort de blir et visst antall, en viss størrelse på minoriteten i landet, så vil moskeene bli veldig sterke og imamene vil bli veldig sterke. Og da vil de faktisk utgjøre.. jeg vil nesten si en fare for det liberale vestlige samfunn. Og det er det boken min dreier seg om: I hvilken grad denne veldig sterke bevegelsen utgjør en risiko for at vi mister våre liberale verdier. Og da vil det særlig være kvinnen som er utsatt.

Det er ikke mange som advarer mot islam i Norge, påpeker Lurås.

– Hva gjør at du tør å snakke om disse tingene?

– Jeg har bodd i de landene i bortimot 10 år. Og sett et samfunn som har gode sider. Det var lett å leve der egentlig. Men det har også en del sterke negative sider. I den grad at jeg vil si veldig mange av disse landene er dysfunksjonelle. Og det skyldes i veldig stor grad islam og den måten de fortolker islam på. I den grad de klarer å frigjøre seg fra islam, så går det fremover økonomisk, sosialt og på andre måter.

– Jeg ønsker ikke at noe av den utviklingen skal ramme Norge. Disse holdningene og disse verdiene som noen av disse mer radikale islamistene har tatt med seg fra Midtøsten…jeg ønsker ikke at disse skal prege det norske samfunnet. For det er ingenting positivt i det disse radikale islamistene tar med seg.

– Jeg ser den norske kirke heier fram islam stadig vekk i flere sammenhenger. Det var snakk om, som jeg tar opp i boken, om man skal innkalle til bønn med svære høytalere oppe på moskeene og Den norske kirken synes tydeligvis at dette er en veldig god ide. Og det er altså så historieløst, at det er til å gråte av. De har ikke lest sin historie, verken europeisk eller Midtøstens.

Så det er mye å ta fatt i, mener Wibye. Han mener derfor at nettopp siden det er få som tar opp dette om farene ved islam, desto viktigere er det for ham å gjøre det.

Setter du pris på denne artikkelen? iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

 

Lurås #10 med Carl S. Wibye: Islamister, diplomatiet, Saudi-Arabia, Iran, Egypt, Balkan, taqiyya, Brorskapet, Europas og Norges fremtid

mest lest