Skatteetaten varsler nå storstilt kontroll av taxinæringen med særlig fokus på digitale bestillingsplattformer.

Taxinæringen opplevde en kraftig økning i antall løyver etter at regjeringen i 2020 fjernet kravet om tilknytning til taxisentral og bruk av taksameter. Flere sjåfører i markedet betyr mer konkurranse om kundene, noe som igjen fører til lavere priser. Det er det mange som nyter godt av – spesielt i byene.

Nå ønsker imidlertid Skatteetaten å stramme inn.

De henviser til at antallet løyver steg fra vel 9.000 i 2020 til over 17.000 i 2023, før det sank til rundt 14.000 etter at regjeringen gjeninnførte sentraltilknytningsplikten i september 2024, Ifølge Statistisk sentralbyrå.

På grunn av flere i arbeid innen taxinæringen, ønsker Skatteetaten dermed å kontrollere et større antall drosjeløyvehavere over hele landet i løpet av 2025. Ifølge direktør for divisjon innsats, Odd Woxholt, blir det «en ekstra oppmerksomhet mot bruken av digitale plattformer for bestilling og betaling».

– Vi vil kontrollere taxinæringen i stort, sier han i en pressemelding.

Bransjen omsatte i 2023 for 9,8 milliarder kroner, og Skatteetaten skjerper nå kontrollen med aktørenes innrapportering. De vil ha strengere reguleringer med mer kontroll over folks arbeid og inntekt.

– Alle plattformer og sentraler i taxinæringen skal innrapportere inntekt og kjørte kilometer til Skatteetaten, og nå er vi i gang med å kontrollere etterlevelsen over hele landet.

Les også: Nav og Skatteetaten betaler milliarder til kriminelle bander: – Alt er fiktivt

Plikten gjelder også utenlandske plattformselskaper som formidler taxitjenester i Norge.

– Vi skjerper nå innsatsen inn mot dem som tjener hoved- eller biintekten sin via en digital plattform, sier Waxholm videre.

Det vil si aktører slik som Uber og Bolt.

Kritikere mener at effekten av de nye kravene til innrapportering av inntekt og kjørte kilometer vil være en økt byrde for små aktører i taxinæringen. Dette kan gjøre det mer krevende å etablere seg og operere som selvstendig næringsdrivende.

Videre argumenteres det at gjeninnføringen av sentraltilknytningsplikten ikke lenger gjør det mulig å drive fullt uavhengig, noe som kan begrense fleksibiliteten for aktører som ønsker å tilby tjenester uten å være tilknyttet en taxisentral.