Over de siste ti årene har omtrent 3 500 barn omkommet eller forsvunnet under forsøket på å krysse det sentrale Middelhavet til Italia, ifølge nye tall fra UNICEF. Dette tilsvarer i snitt ett barn hver dag. ​

De fleste av disse barna reiste alene, uten foreldre eller foresatte, noe som gjør dem spesielt utsatt for vold, utnyttelse og overgrep. UNICEF anslår at rundt 70 prosent av barna som forsøkte overfarten var uten følge. ​

UNICEFs regionale direktør for Europa og Sentral-Asia, Regina De Dominicis, understreker at «rettighetene nedfelt i Barnekonvensjonen stopper ikke ved grenser eller kyster – de følger barna når de krysser».

Organiserte kriminelle bakmenn

Mange av båtmigrantene fraktes av organiserte kriminelle nettverk. Eksempelvis ble et stortstilt smuglernettverk med base i Tyskland ble i mars 2024 avslørt i en koordinert aksjon ledet av Europol.

Europol advarer om at nettverkene som driver med denne typen smugling fortsatt «svært aktive, mer voldelige og i stadig utvikling».

Vold mot mennesker på flukt er en vedvarende årsak til dødsfall, og siden 2022 har minst én av ti migranter som mister livet, blitt drept som følge av vold.

Middelhavsruten er en av verdens dødeligste migrasjonsveier, og mange av barna opplever traumer underveis. Mer enn halvparten av de spurte barna rapporterer om fysisk vold, og en av tre sier de har blitt holdt mot sin vilje. ​

Les også: Tusenvis av migranter druknet på vei til Kanariøyene i 2024

Blant verdens farligste smuglerruter

Migrantene som legger ut på den farlige reisen over Middelhavet flykter ofte fra krig, fattigdom og politisk ustabilitet i Afrika og Midtøsten, for å søke lykken i Europa. Dessverre er det svært mange som ikke når frem. Totalt har minst 20 803 mennesker mistet livet eller forsvunnet på middelhavsruten i samme periode.

Mørketallene er imidlertid svært høye, så det relle tallet forventes å være langt høyere. Mange av hendelsene blir aldri registrert, og en betydelig andel av de omkomne blir aldri identifisert, noe som gjør det vanskelig å fastslå det nøyaktige antallet.

I 2024 mistet minst 2 452 personer livet i forsøket på å krysse Middelhavet, noe som viser hvor farlig ferden er – til tross for at det ikke er det høyeste antallet noensinne registrert for havområdet.

Italia har imidlertid begynt å se resultater av statsminister Giorgia Melonis migrasjonspolitikk.

I 2024 ankom 66 317 migranter Italia, en kraftig nedgang på 58 prosent fra 157 651 året før, ifølge det italienske innenriksdepartementet. Reduksjonen tilskrives tiltak som strengere grensekontroller og avtaler med nordafrikanske land for å begrense migrasjonsstrømmer. Videre ble 5 406 personer tvangsreturnert fra Italia i 2024, som er en økning på 14 % fra året før.

Les også: Rekordmange migranter døde i 2024

Økende dødelighet

Totalt har minst 8 938 mennesker dødd i 2024 under flukt og migrasjon, som er det høyeste antallet noensinne registrert, ifølge tall fra FNs migrasjonsorganisasjon (IOM). IOM peker imidlertid på store mørketall. Rapporten beskriver dødstall i kraftig vekst, med økning hvert år siden 2019.

2024 markerer dermed det femte året på rad med stigende dødstall for mennesker på flukt, og overgår forrige toppår i 2023, da 8 747 dødsfall ble rapportert.

UNICEF oppfordrer myndigheter til å implementere barnevennlige søk- og redningsoperasjoner til sjøs og til å forby internering av mindreårige i immigrasjonsfasiliteter, selv under asylprosesser. Videre etterlyses umiddelbar juridisk representasjon og sterkere beskyttelsestiltak for alle barn ved ankomst. ​

På bakken i Italia samarbeider UNICEF med myndigheter og partnere for å tilby psykologisk støtte, helsehjelp og spesialiserte tjenester for barn og kvinner som er i fare for vold, utnyttelse og overgrep. ​

UNICEF understreker at mens EUs migrasjons- og asylpakt kan tilby en mer strukturert tilnærming til håndtering av migrasjon, må den implementeres i full overensstemmelse med internasjonale standarder for barnevern.

Les også: – Alle ulovlige innvandrere må returneres

Mer hjelp – eller er hjelpen en del av problemet?

Samtidig påføres store offentlige kostnader knyttet til søk- og redningsoperasjoner for migranter i flere europeiske land, særlig ved Middelhavet. Eksempelvis brukte Italia ifølge en rapport fra European Union Agency for Fundamental Rights over 200 millioner euro i perioden 2014–2020 på slike tiltak i Middelhavet, hovedsakelig finansiert av skattebetalerne. Dette tilsvarer omtrent 2,3 milliarder norske kroner.

I de siste få årene har nå EU-land redusert støtten til redningsaksjoner. Europeiske politikere og sikkerhetseksperter har nemlig uttrykt bekymring for at redningsoperasjoner i Middelhavet kan ha utilsiktede konsekvenser:

Ifølge innvandringskritikere fungerer nødhjelpen som en såkalt «pull-faktor», som gjør det mer attraktivt for migranter å legge ut på reisen – ofte i livsfarlige båter organisert av kriminelle smuglernettverk. Ved å vite at redningsskip sannsynligvis vil plukke dem opp nær europeisk farvann, tar flere sjansen, noe som i praksis kan opprettholde eller til og med øke dødstallene.

Videre mener kritikerne at hjelpen til sjøs undergraver europeiske lands kontroll over egne grenser, og at ressursene heller burde brukes i nærområdene eller på å styrke kontrollen mot menneskesmugling.

Reduksjon i nødhjelp kan imidlertid ha bidratt til økt dødelighet til sjøs, ifølge IOM.

Spørsmålet er om man skal fokusere på å redde liv umiddelbart – eller heller gripe fatt i årsakene, og redusere hjelpen som kan gjøre det mer fristende å legge ut på den dødelige reisen med kriminelle og voldelige bakmenn.