Statens såkalte «klimafond» ble opprettet i 2017 under ledelse av 2017. De har fått 5,4 mrd skattekroner så langt. Tapene er i hundremillioners klassen. Nå mener FrP det er mer enn nok.

– Det er på tide å sette foten ned og stoppe skattebetalernes tap, sier næringspolitisk talsperson, Sivert Bjørnstad til Finansavisen.

I 2023 fikk klimafondet Nysnø et driftsresultat på minus 161,1 millioner kroner.

Kursraset i solcelleselskapet Otovo er hovedårsak til verditapet for Nysnø. I løpet av 2023 sank aksjen 87,3 prosent og verdien av Nysnø sin aksjepost med 181,4 millioner kroner. Nysnø eier sju prosent av aksjene.

Bjørnstad mener staten har andre virkemidler og fond.

– Vi har allerede i dag virkemidler som Argentum og Investinor, som kan investere både fond i fond og i enkeltselskaper. Er grønne selskaper gode nok kan Argentum eller Investinor investere i dem. Det gir liten mening å ha Nysnø der i tillegg, særlig når man ikke klarer å tjene penger, samtidig som man delvis investerer i modne selskaper hvor det ikke er markedssvikt. Da er det ikke lenger noen god begrunnelse for at selskapet skal eksistere, sier Bjørnstad til Finansavisen.

Å kalle statlige Nysnø for et «selskap» er kanskje å trekke det langt [red. anm].

Tidligere i år trakk rektor Klaus Mohn ved UiS seg fra styret i Nysnø. Han er kritisk til oppsettet og ønske ikke lenger å være del av det,

– Jeg er ukomfortabel med utviklingen i selskapet, sa rektoren ved Universitetet i Stavanger til Finansavisen. 

Han mente Nysnø burde få lov å investere i utlandet, og mener det fokuseres på modne selskaper snarere enn de som er i oppstartsfasen.

– Det er selvfølgelig synd at tallene våre er såpass svake, sa Nysnø-sjef Siri Kalvig til Stavanger Aftenblad. tidligere i uken.