Dette er en kommentar.

Iran er bare uker unna å anrike uran til over 90 prosent som er «weapons grad», hvis de bestemmer seg for det. De har evnen til å produsere tusenvis av ballistiske missiler som av og til slipper gjennom Israels våpenskjold. Regimet har et uttrykt ønske om å utslette Israel.

De fastholder en dypt religiøs, islamsk tro. Inkludert om endetid, Allahs vilje og paradis for martyrer.

Med en slik situasjon vil aldri Israel ha noen trygghet. De er bare uker unna å være gissel for noen fanatiske galninger. At det også finnes «moderate» elementer i regimet i Iran, er ingen stor betryggelse.

Det eneste som kan gi varig bedring i Israels sikkerhet er om det skjer et regimeskifte i Iran, og at det som åpenbart er en persisk, mer sekulær kultur i folkedypet også vinner frem også på myndighetsnivå.

Og det er mer potensial for en slik sekularisme i Iran enn i de fleste andre land i regionen. Det er symptomatisk at iranere i Vesten er av de mest sekulære av alle innvandrere fra muslimske land. Jeg har reist i Iran og sett det samme der. Regimet er en ytterlighet i sin islamske bokstavtrohet.

Svekket strategisk og operasjonelt

Irans proksier (stedfortredere) har lenge vært del av den trussel de har utgjort mot Israel. Iran har truet med å bruke Hezbollah i Libanon og Hamas på Gaza til å bombardere Israel hvis sistnevnte skulle angripe Iran.

Men begge disse har allerede uttømt sin kapasitet og er nedkjempet.

Et annet «ben» i Irans avskrekking har vært å (true med å) angripe oljeforsyning og produksjon i den persiske gulf, samt å true med å angripe amerikanske baser. Men nå som USA holder avstand til selve det militære angrepet på Iran, og de arabiske gulfstatene har et mer vennlig forhold til Iran, vil en slik eskalering fra Irans side føre til at de vil angripes av enda flere og sterkere aktører enn Israel.

Det iranske regimet er i en svært utsatt posisjon, og de har ingen attraktive muligheter.

Israel har mer eller mindre fullstendig luftherredømme over Iran, og kan bombe der de vil. Iran får gjennom noen få ballistiske missiler som treffer bakken i Israel, men det er avhengig av at de sender massive antall i hver salve for å mette det israelske rakettskjoldet.

Det er bare et gitt antall dager igjen at Iran kan gjøre det før de går tom for missiler. Trolig kan de ikke gjøre det mer enn 5-15 dager til.

Og den skade rakettene gjør på bakken i Israel, er langt mindre enn israelernes tåleevne.

Å bli bombet av «lille satan», som regimet kaller Israel (USA er den «store satan») dag ut og dag inn, er en ydmykelse for Iran. Et land med 9 millioner (jøder) er totalt teknologisk overlegent et land med 90 millioner (muslimer). For et regime som i årevis har overlevd ved hjelp av brutal makt og overgrep mot egne innbyggere, er den persepsjonen kritisk.

Jeg tror derfor neppe vi står overfor den situasjonen som gjerne oppstår når et land trues utenfra: At folkets samler seg om myndighetene.

Snarere vil man se at folket blir modigere av å se regimets maktesløshet.

Med en slik sannsynlig dynamikk, der Iran knapt kan gjengjelde, ville mitt råd til Israel være å fortsette bombingen så lenge de kan. Jo lenger de holder på, desto flere utskytingsramper for ballistiske missiler vil de også treffe og jo flere offiserer og vitenskapsfolk vil de eliminere.

Kanskje oppnår ikke Israel en regimendring nå. Men denne ydmykelsen kan være et bidrag til at det skjer en gang i mer nær fremtid enn det ellers ville skjedd.

Jeg tror faren for en «storkrig» med spredning i Midtøsten er minimal. Iran har nesten ingen kort å spille. Og skulle de gi et påskudd til USA å bli med i krigen, tar de en stor risiko. Riktignok kan det være litt mer prestisje i å bli dominert av USA enn av vesle Israel, men med USA som angriper, vil også mer i Iran bli ødelagt. Og det kan vare enda lenger gitt at USA kan angripe fra områder mye nærmere Iran enn det Israel kan.

Jeg er på ingen måte til vanlig en krigshauk. At Trump har tatt avstand fra vestlige militære intervensjoner var noe som bidro sterk til at jeg mente han var det beste alternativet i 2016, 2020 og 2024. Kriger fører sjelden til noe godt.

Men dagens iranske regime er en trussel mot fred ikke bare i Midtøsten, men selv for oss i Europa gjennom terror og støtte til islamister med sin blotte eksistens. Og når det nå har åpnet seg opp en ikke uvesentlig mulighet for å svekke dem på en måte som kan føre til at de faller og erstattes av noe annet, er det noe som etter min mening rettferdiggjør en forkjøpskrig.

Og selv om det ikke skulle føre direkte til en regimeendring, har jeg vanskelig for å se at en militærkampanje med varighet skulle gjøre situasjonen verre eller mer risikabel. Israel går tross alt ikke etter sivilbefolkningen, og regimet har vist at det selv ikke nøler med å drepe hundrevis om ikke tusenvis av sine egne innbyggere.

Og mens Israel angriper, vil Iran tømmes for lagre av missiler og utskytingsramper, som det vil ta tid å bygge opp igjen. Om ikke annet har Israel kjøpt seg tid.

Jeg kan ikke huske sist jeg mente en krig var riktig å sette igang. Men timingen for Israels angrep på Iran kunne ikke vært bedre. Og når de har med et regime å gjøre som gjentatte ganger har erklært et mål om å utslette dem, er det moralsk og juridisk rettferdiggjort.

Det er liten grunn for Israel til å avslutte dette med det første.

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Eksiliraner: – Regimet i Iran står foran sitt fall