En ny 219 sider lang granskningsrapport dokumenterer systematiske overgrep mot unge jenter i 149 distrikter over hele Storbritannia. 87 prosent av de dømte hadde muslimske navn. Politiet la til side bevis. Politikere nektet å vite.

En knusende rapport om seksuelle overgrepsgjenger i Storbritannia ble denne uken offentliggjort i sin helhet. Rapporten, utarbeidet av Rupert Lowe – leder for det britiske partiet Restore Britain – dokumenterer det som beskrives som den største skandalen i moderne britisk historie: systematiske, organiserte overgrep mot unge jenter over flere tiår, begått av gjenger der det store flertallet av gjerningsmennene var pakistansk-muslimske menn.

GB News-programleder Patrick Christys gikk gjennom hele rapporten og presenterte de viktigste funnene.

70 år med overgrep

Rapporten slår fast at det første dokumenterte tilfellet av en pakistansk overgrepsgjengs virksomhet stammer fra Bradford i 1955 – noe som betyr at overgrepene har pågått i over 70 år.

Analyser av 264 domfellelser for gruppebaserte seksuelle overgrep mot barn mellom 2005 og 2017 viser at 84 prosent av gjerningsmennene var sørasiatiske, med et stort flertall pakistansk-muslimske. Kun 7 prosent var hvite og 8 prosent var svarte.

Av alle domfellelser for gruppebaserte seksuelle overgrep mellom 1997 og 2018 hadde 87 prosent av de domfelte tradisjonelle muslimske navn.

Overgrepene er sporet til 149 lokale distrikter – tilsvarende 40 prosent av alle distrikter i Storbritannia. Noen jenter ble traffikert til Midtøsten for å gjennomgå islamske ekteskap i utlandet.

Ofrene ble kalt «hvit søppel» og «kafir»

Rapporten dokumenterer at ofrene – i all hovedsak hvite, britiske jenter fra arbeiderklassen – bevisst ble valgt ut fordi de var ikke-muslimer. Vitnemål fra overlevende beskriver at de ble kalt «hvit søppel», «kafir» og «engelske griser».

En overlevende, Dr. Ella Hill, vitnet for Jay-granskingen i 2022 og beskriver hva hun ble fortalt av overgriperne:

– Jeg ble fortalt at hvite jenter er søppel. At de ikke adlyder Allah, så de fortjener å bli straffet. Muslimske kvinner er rene fordi de dekker seg til – hvite jenter viser kroppen sin, så de ber om det. De bør voldtas som straff for ikke å adlyde Allah. Kafir-jenter er verdiløse. Sex med en kafir-jente teller ikke som utroskap, gjengir rapporten fra hennes vitnemål.

Hun beskriver videre at hun ble truet med skytevåpen og kniver, og at hun ble gjengvoldtatt som «straff» for å ha sett på en servitør på en restaurant.

En annen overlevende, omtalt som Sarah, ble presentert med et sertifikat fra en moské der det ble hevdet at hun var gift med overgriperen i henhold til islamsk rett. Hun ble senere skilt under sharia-prosedyre og umiddelbart giftet bort til en ukjent mann under en seremoni ledet av en imam. Minutter etter at seremonien var over, mens bryllupsfesten fortsatte i etasjen under, ble hun voldtatt av sin nye «ektemann». Gjennom årene ble Sarah utsatt for åtte tvangsaborter, én av dem fem måneder ut i svangerskapet.

En tredje overlevende, Anna, bodde på et barnehjem i Bradford i 2002. Fra hun var 13 år ble hun voldtatt og misbrukt mens hun bodde der. Da hun var 15, ble hun tvunget inn i et sharia-ekteskap. Hennes sosialarbeider var til stede under vielsen og tillot mannens foreldre å bli fosterforeldre for henne da hun ble gravid. Foreldrene mottok fosterhjemsgodtgjørelse fra staten. Anna sier hun ble gjort til hushjelp.

Staten sviktet på alle nivåer

Rapporten dokumenterer et totalt systemsvikt på tvers av alle statlige institusjoner:

Politiet skal ha ignorert eller ødelagt bevis og kriminalisert ofrene fremfor overgriperne.

Helsepersonell skal ha skrevet ut jenter så unge som 13 år som møtte opp med seksuelt overførbare sykdommer, var gravide eller hadde forsøkt selvmord – uten å varsle videre.

Skoler observerte eldre menn som hentet jenter ved skoleporten, hørte om voldtekter på skoleområdet – og reagerte med å utestenge ofrene fremfor å beskytte dem.

Drosjeløyvemyndigheter fornyet tillatelser for sjåfører som utgjorde det logistiske ryggraden i nettverkene.

Politikere visste – og nektet

Rapporten retter skarp kritikk mot både Labour og de konservative.

Labour-dominerte kommunestyrer og stortingsrepresentanter skal ha blitt orientert om gjengene for lenge siden, men nektet senere for enhver kjennskap. Ifølge rapporten prioriterte partiet sin avhengighet av muslimske velgerblokker, blokkerte eller vannet ut granskinger, undertrykte etnisitetsdata og stemte bekymringer ned som «høyreekstrem agitasjon».

De konservative kritiseres for å ha videreført Labours tilnærming da de kom til makten, uten å innføre obligatorisk registrering av etnisitet eller iverksette en full lovfestet gransking – til tross for klare bevis fra blant annet Rotherham.

Rapporten omtaler også Londons ordfører Sadiq Khan med særskilt kritikk. Det hevdes at han offentlig benektet eksistensen av overgrepsgjenger i London, til tross for at Metropolitan Police satt på rapporter om unge jenter som ble dopet ned med alkohol og narkotika og deretter voldtatt av grupper av menn på hoteller og andre steder i hovedstaden. En undersøkelse fra Daily Express skal ha avdekket at Khan hadde direkte tilgang til noen av disse dokumentene.

Khan har ikke kommentert påstandene i rapporten.

Rapporten peker på masseinnvandring som årsak

Rapporten konkluderer med at masseinnvandring har bidratt til å bringe ideologier inn i Storbritannia som er uforenlige med vestlige verdier om individets rettigheter. Den slår fast at elitens besettelse av mangfold har gitt rom for at disse holdningene har fått fotfeste, og at begreper som «islamofobi» og «rasisme» har blitt brukt som våpen for å lamme etterforskning og håndhevelse.

Rapportens anbefalinger

Rapporten avsluttes med en rekke konkrete anbefalinger:

• Strengere fengselsstraffer for gruppebaserte seksuelle overgrep
• Redusert innvandring og økt deportasjon av utenlandske kriminelle
• Opprettelse av en nasjonal dedikert enhet i påtalemyndigheten for gruppebasert barneseksualforbrytelse
• En kompensasjonsordning for ofre
• Lovpålagt plikt for alle relevante offentlige myndigheter til å registrere og publisere etnisitet, innvandringsstatus, nasjonalitet og religion for både ofre og gjerningsmenn i alle slike saker