Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita, skriver i Aftenposten at det er stor forskjell mellom bidragene som gis i gaver til partiene på venstresiden sammenlignet med partiene på høyresiden.
– I 2021 fikk partiene på venstresiden 72 millioner kroner i gaver, samtidig som partiene på høyresiden «bare» fik 35 millioner kroner, skriver Clemet.
En av grunnene for skjevheten, er at venstresiden, spesielt Arbeiderpartiet, får mange millioner fra fagforeninger. I 2021 fikk partiet 22 millioner fra LO og nesten syv millioner fra Fagforbundet. Samtidig har NHO og de andre arbeidsgiverorganisasjonene bestemt seg for å ikke donere til noe parti, og de driver heller ikke valgkamp for noen.
På denne måten må vi alle, uavhengig av hvilket parti vi støtter, være med å finansiere Arbeiderpartiets valgkamp.
– Indirekte er vi alle med på å gi gaver til Ap, spesielt med tanke på at det gis betydelige fradrag i skatten for de som har betalt fagforeningskontingent, skriver Clemet.
På skatteetatens hjemmesider står det at du kan trekke fra inntil 5800 kroner i din skattepliktig inntekt for 2022 hvis du har betalt fagforeningskontingent.
Demokratisk problem
Clemet mener at LO har mulighet til å yte så mye støtte som de gjør fordi de som organisasjon kan gi av et ubeskattet overskudd.
Bedrifter og privatpersoner som yter støtte til partier, må gjøre det med midler som allerede er beskattet.
– Det gjelder også «Høyres rike onkler», som mediene er så opptatt av. Hadde det ikke vært for dem, hadde vi hatt et stort demokratisk problem.
Borgerlige velgere må finansiere Arbeiderpartiet
Totalt har fagforbundene under LO omtrent 930.000 medlemmer.
– I LO sier noen at de føler seg pålagt til å drive valgkamp for Ap, enda de er medlemmer av Høyre, bare fordi de er tillitsvalgte i LO, skriver Clemet.
Hun påpeker at det ikke på langt nær er alle fagforeningsmedlemmer som stemmer på Arbeiderpartiet.
– Det går litt opp og ned, men den lange trenden er tydelig. Mens over 70 prosent av LOs medlemmer stemte på Ap i 1965, var det under 38 prosent som gjorde det i 2017. Da stemte cirka 28 prosent på Høyre og Fremskrittspartiet, enda det var disse to partiene som satt i regjering, skriver hun.
Clemet mener det verken er merkelig eller galt at store partier har mer ressurser enn små partier, men at det er et tankekors at noen partier, i god tid før valget, nærmest automatisk får tilført store økonomiske bidrag, mens andre partier ikke aner hva de kan lykkes med å samle inn, før det nærmer seg valgdagen.
– Det er forståelig at medier er opptatt av «Høyres rike onkler». Men det er merkelig at de ikke også setter et mer kritisk søkelys på relasjonen mellom Ap og LO.