AUF-leder Gaute Skjervøs utspill om å frata Document pressestøtten får kraftig kritikk fra Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness. De mener forslaget illustrerer hvor sårbare medier kan bli dersom de gjør seg økonomisk avhengige av staten.

Temaet kommer opp mot slutten av den fjerde episoden av Lurås & Ness.

Ness reagerer sterkt på Skjervøs utspill og omtaler det som et forsøk på å ramme et medium på grunn av dets redaksjonelle profil.

– Et åpenbart forsøk på å kansellere et nyhetsmedium man ikke liker, sier han.

Ness mener utspillet viser en autoritær tendens.

– Det opprørte meg, sier han.

Han advarer samtidig alternative medier mot å tro at saken bare handler om Document.

– Kan vi få en situasjon hvor makta, for å si det litt sånn, virkelig går etter oss alternative stemmer og vil sage oss ned?

Ness sier han ikke har noen illusjoner om at myndighetene nødvendigvis ville stanset med Document dersom det først blir politisk akseptabelt å bruke pressestøtten som virkemiddel mot uønskede medier.

– Vi kan ikke basere oss på staten

Lurås mener saken viser hvorfor iNyheter ikke kan bygge virksomheten på en forutsetning om at offentlig støtte vil fortsette.

– Vi kan ikke basere driften vår på pressestøtte på noe som helst måte.

Han understreker at pressestøtten er nyttig så lenge iNyheter mottar den, men at mediet må ha en økonomisk modell som fungerer også dersom støtten forsvinner.

– Vi er i en midlertidig fase hvor vi får pressestøtte, og det hjelper mye, men det er dere som leser og abonnerer og lytter og vippser som holder oss i gang og som gjør at dette her er en trygg kanal videre.

Deretter konkluderer han:

– Vi kan ikke basere oss på staten i det hele tatt.

Ness: – En fornærmelse mot demokratiet

Ness løfter diskusjonen fra spørsmålet om støtteordninger til et mer prinsipielt spørsmål om hvem som skal avgjøre hvilke synspunkter publikum får møte.

Han sier at både han og Lurås er opptatt av å få flere stemmer inn i den offentlige samtalen.

– Folk er ganske smarte. Og mange er smartere enn journalistene, og de kan også være smartere enn gjestene.

Derfor reagerer han på tanken om at politikere, redaktører eller andre samfunnseliter skal filtrere bort medier eller meninger på vegne av publikum.

– Det å sitte og sensurere for høyt opp i kjeden hva som skal ut i den offentlige samtalen, det er en oppskrift på å fordumme samfunnsdebatten, men det er også en fornærmelse mot demokratiet.

Ness mener det ligger en grunnleggende elitisme i forestillingen om at velgerne må beskyttes mot bestemte medier eller standpunkter.

Han trekker resonnementet langt:

– Den logiske konsekvensen av en sånn elitistisk holdning er jo at man er mot allmenn stemmerett.

Skuffet over AUF-lederen

Ness sier han tidligere har hatt et godt inntrykk av Skjervø.

– Jeg tror han er en intelligent fyr, sier han.

Nettopp derfor opplever han utspillet som skuffende.

Ness knytter det også til Fremskrittspartiets sterke stilling på meningsmålingene og mener oppslutningen om partiet skaper overdrevne reaksjoner hos politiske motstandere.

Han minner samtidig om at selv dersom rundt 30 prosent skulle støtte FrP, betyr det fortsatt at et stort flertall ikke gjør det.

– Ro litt ned, sier Ness.

Han understreker dessuten at FrP er et demokratisk parti og reagerer på det han oppfatter som en stadig sterkere tendens til å behandle partiets fremgang som en begrunnelse for å begrense enkelte deler av den offentlige debatten.

– Ytringsfriheten kan ikke tas for gitt

Lurås mener fristelsen til å forsøke å begrense motstanderes mulighet til å ytre seg ikke er særegen for én politisk side.

– Fristelsen til å stilne stemmer som sier noe annet enn en selv, er nærmest universelt menneskelig.

Derfor mener han at ytringsfriheten krever et kontinuerlig vern – også når det gjelder stemmer man misliker sterkt.

– Det er ytringsfriheten, å ha en offentlighet hvor man faktisk ønsker velkommen alle stemmer som potensielt kan bidra, uansett hvor uenig man er.

Lurås mener dette aldri kan tas for gitt.

– Det menneskelige instinktet er egentlig å prøve å stille kjeften på alle som er uenige med en selv.

For ham henger den redaksjonelle og økonomiske uavhengigheten derfor tett sammen.

Hvis et medium er avhengig av staten for å overleve, vil det også være sårbart dersom det politiske flertallet en dag bestemmer seg for at det ikke lenger bør få støtte.

Derfor mener Lurås at det til syvende og sist er leserne, abonnentene og lytterne – ikke staten – som må sikre at iNyheter kan fortsette.

– Det er dere som leser og abonnerer og lytter og vippser som holder oss i gang.

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

AUF-lederen til angrep på alternative medier: – De utgir seg for å være journalister uten å være det