Negative holdninger til transpersoner har økt i Norge, viser en ny undersøkelse fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). 17 prosent oppgir at de har fordommer eller skepsis mot transpersoner.
Samtidig har andelen som mener det er blitt for mye pride i offentligheten, økt betydelig. 45 prosent mener pride tar for stor plass, mot 32 prosent for fire år siden.
En polariserende debatt
Transkvinnen Conny Michelle Vang, som kom ut for over 30 år siden, mener utviklingen må ses i sammenheng med at transpersoner har gått fra å være lite synlige til å bli en del av en stadig mer polarisert offentlig debatt.
– Vi har gått fra å være totalt usynlige uten noen forbilder eller rollemodeller til at debatten nå er polarisert, sier Vang til NRK.
Hun peker blant annet på debatten om transpersoner i idretten, transkvinner på kvinnetoaletter og behandling av barn og unge. Hun mener disse spørsmålene bidrar til et dårligere debattklima.
– Tar for stor plass
Undersøkelsen er gjennomført av Opinion på oppdrag fra Bufdir. 5.066 personer har svart i årets undersøkelse, som ble sendt til 70.000 personer. Undersøkelsen er den femte i rekken og kartlegger holdninger til LHBT+-personer.
Truls Olufsen-Mehus, styreleder i Kristent ressurssenter og politiker i Konservativt, mener pride har fått for stor plass i samfunnet. Han mener offentlige institusjoner i praksis legger press på folk til å delta i markeringene.
– Pride er blitt et slags statlig anliggende og byråkratiet ruller ut tvungen pride i barnehager og skoler. Da er det ikke lenger frivillig, sier Olufsen-Mehus.
Mener Pride enda er nødvendig
Venstre-politiker Trine Noodt, som var med på å ta initiativ til et stort prideflagg i Alta, mener derimot at markeringene fortsatt er nødvendige. Hun peker på at LHBT-personer fortsatt møter motstand og at kampen for rettigheter ikke er over.
Vang mener økt kunnskap og dialog er viktig for å motvirke skepsis. Hun tror ikke pride forsvinner med det første, men understreker at målet må være at alle skal kunne føle seg trygge.
