Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Ny motorferdselslov skal opp for Stortinget i 2026, men utredningen – NOU om ny motorferdselslov – bruker fortsatt den utdaterte definisjonen «muskelkraft versus motorkraft» for å avgjøre hva som er skadelig motorferdsel. De som har utredet loven, er mildt sagt på bærtur – og i ferd med å gjøre oss en bjørnetjeneste.
Begrepet «muskelkraft» som motsetning til motorisert kraft ble brukt som et rettslig skille på 50–70-tallet, da motorteknologi var støyende, forurensende og ødela terrenget. Den tiden er for lengst forbi. Svært få ville tatt med seg treski fra 50-tallet på fjelltur i dag – og slik er det også med motorteknologi.
Å fortsette å bruke «muskelkraft» som skille i dag, er som å kreve at elbiler må ha dampmotor for å være «ekte transport», eller å nekte elgen å krysse veien fordi den ikke har førerkort.
Hvis lovverket fortsetter å tviholde på gamle begreper, vil tusenvis av tonn med bær og sopp råtne i skogen – rene, sprøytemiddelfrie råvarer som kunne blitt norsk mat på norske bord. Mindre import, mindre transport og mindre klimagassutslipp. Bedre beredskap og økt selvforsyning.
Framtidas roboter står klare: små, terrenggående bærplukkere med AI-skanner som finner bæra, sjekker om den er moden og plukker den forsiktig – stille, skånsomt og uten å skade terrenget. Roboter drevet av elektrisk motorkraft viser hvor meningsløst skillet fra 50-tallet er i møte med ny teknologi.
Disse robotene skader naturen mindre enn bestemor med bøtte og myggnett. Ja, faktisk burde bestemor kanskje blitt hjemme og tatt en teskje Bovaer til middagen, så hun slapp å bidra med egne klimagassutslipp på myra. Joda, bestemor er mer koselig enn en robot, men dette handler om hjelpemidler for næringslivet – ikke leketøy.
Likevel mener Motorferdselslovutvalget, som leverte sin NOU i 2024, at «muskelkraft versus motorkraft» fortsatt skal gjelde. Det vil hindre norsk industri i å bruke roboter til å høste rene, norske råvarer direkte fra naturen – uten å sette mer spor enn et elgavtrykk i lyngen.
Roboter som plukker bær stille og skånsomt er «bare blåbær» sammenlignet med skadene store veiprosjekter, kraftlinjer og vindmølleparker påfører naturen. Det er der oppmerksomheten bør rettes – mot å verne store naturområder fra grønnvasking forkledd som miljøtiltak.
Dersom stille elmotorer, som verken skader eller forstyrrer naturen, skal forbys, vil det være uforståelig for folk med sunt bondevett. Hvorfor skal noe som ikke skader naturen, være ulovlig å bruke til nyttige formål? Dette er ikke leketøy, men verktøy som gjør jobben mer effektivt og langt mer skånsomt enn ATV-er, traktorer og skogsmaskiner.
Vi snakker om å utnytte naturressursene på en ny og bedre måte, uten å skade naturen. Det burde være i tråd med både SV, MDG og Rødt sine ønsker. Alle partier burde se fornuften i å ta i bruk bedre løsninger.
Loven bør handle om det som virkelig betyr noe: om ferdselen skader natur, dyreliv og ro – ikke om den drives av lårmuskler eller el-motor.