Hva er det politikerne ikke sier om den «midlertidige» beskyttelsen av ukrainere?

Avatar photo
Jørgen Granberg
Journalist
Publisert 17. oktober 2026 | 18:30

Dette er en kommentar.

Avgjørelsen med midlertidig kollektiv beskyttelse for flyktninger fra Ukraina ble introdusert våren 2022. Dette ble besluttet etter en hasteanordning etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Denne beslutningen var ment å være midlertidig, og et forenklet unntak fra det ordinære asylsystemet. Nå har de første ukrainerne snart oppholdt seg fem år i Norge,  

Snart fem år etter at Russland angrep Ukraina, får fortsatt ukrainere i Norge midlertidig kollektiv beskyttelse. Anordningen som i utgangspunktet skulle vedvare noen måneder har blitt et politisk frikort. Med andre ord, ingen særegen personlig asylbehandling. Regjeringen ønsker til og med å omarbeide loven slik at de «midlertidige» bosettingene kan forlenges ut over fem år, og har allerede bestemt og avgjort at ordningen skal vedvare til og med 2028. Det er også forslag om å endre loven slik at oppholdet til de det gjelder kan forlenges mer enn fem år. 

Politisk feighet ingen vil snakke om

Fem år etter at Russland angrep Ukraina, meddeler Norge offentlig at ukrainere fortsatt er her «midlertidig». En foranstaltning som i utgangspunktet skulle ende etter noen måneder, har nå blitt et flerårig politisk skjulested. 

Dette handler ikke om medlidenhet, men om en politisk feighet. 

Konsekvensene

Dersom ukrainerne måtte søke asyl i Norge, vil brorparten ikke oppfylle kravene, samt at mange ikke ville tilfredsstille forutsettingene i så måte.

Krig gir ikke automatisk rett til asyl. For å få ordinær asyl må man hovedsakelig kunne bevise atman personlig er forfulgt for noe man er og/eller mener. For eksempel politiske synspunkter, religion eller etnisitet. Nesten alle ukrainere flykter fra krigen, og ikke fra individuell forfølgelse. Derfor ville utallige fått avslag hvis de måtte søke vanlig asyl.

Deretter måtte Norge tvangsreturnere mennesker til et land i krig. I tillegg, ville UDI drukne i nye asylsøknader. Media vil også selvfølgelig sette søkelys på reportasjer og bilder av barnefamilier som returneres. 

Jeg antar at ingen politiker ønsker å stå i front for ovennevnte. Dermed holder man liv i en overenskomst hvor man slipper å vurdere og reflektere til det usympatiske. Dette er ikke politikk, men en forpliktelsesfraskrivelse. 

EU brukt som politisk alibi

Regjeringen «gjemmer» seg bak EU sin beslutning om forlengelse av fortsatt midlertidig beskyttelse for ukrainere. Dette er en bekvem sovepute, som skjuler virkeligheten. Våre politikere vet at sammenstillingen ikke er holdbar over tid. 

Ukrainere blir «plassert» på sidelinjen  

Norge har allerede fått en meget stor gruppe ukrainske utlendinger som har fått midlertidig opphold, men i utgangspunktet ikke en fremtid. Kollektiv beskyttelse gir ingen krav til verken norskopplæring eller langsiktig plan for integrering. De får rettigheter, beskyttelse, men ingen form for trygghet og stabilitet. I tillegg, er de det her gjelder fanget i en uavklart mellomtilstand der man stagnerer og hvor fremtiden føles usikker eller stengt. 

Dette er ikke en beskyttelsespolitikk, men en politisk henstand av et problem man ikke tør ta tak. 

Den brutale sannheten

Regjeringen foretrekker den minst konfliktfylte løsningen, men ikke den mest rettskafne. Midlertidig kollektiv beskyttelse har blitt en politisk sovepute. Det er på tide at politikerne anskueliggjør hva som egentlig er planen, og forteller allmenheten hvorfor en midlertidig ordning kun skulle vare i måneder, nå er på vei inn i sitt syvende år?

Ingen tør si hva som skal skje når krigen en dag endelig tar slutt.

  • Skal titusenvis av ukrainere få bli i Norge permanent?
  • Skal de returneres?
  • Skal de over i ordinær asylbehandling?

mest lest