I en ny episode av podkastserien Strategic Conversations with Helge Luras diskuterer Helge Lurås med ChatGPT hvorfor krigen i Ukraina oppsto, hvorfor Russland og Vesten tolker konflikten så forskjellig – og om ulikheten i hva partene mener står på spill kan bli avgjørende for hvordan krigen ender.

Samtalen er publisert på engelsk som podkast. I denne artikkelen gjengir iNyheter noen av hovedtemaene.

Fra 1654 til dagens konflikt

Samtalen starter langt tilbake i historien. Lurås spør om Perejaslav-avtalen fra 1654, da kosakkstaten under Bohdan Khmelnytskyj søkte støtte hos den russiske tsaren mot Det polsk-litauiske samveldet.

ChatGPT understreker at avtalen senere er blitt tolket svært forskjellig. Fra russisk side har den ofte vært fremstilt som et uttrykk for historisk enhet mellom russere og ukrainere, mens en ukrainsk tolkning i større grad har lagt vekt på at kosakkene søkte en alliert, men ønsket å bevare betydelig selvstyre.

Samtalen går videre til 1954, da Krim ble overført fra den russiske sovjetrepublikken til den ukrainske sovjetrepublikken. På det tidspunktet var begge en del av Sovjetunionen, og overføringen var derfor først og fremst en intern administrativ endring.

Etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 ble Krim og Sevastopol en del av den selvstendige ukrainske staten. Russland beholdt likevel tilgang til marinebaser i Sevastopol gjennom avtaler med Ukraina.

– Juridisk var det ukrainsk territorium med en russisk leieavtale, ikke russisk suverenitet, sier ChatGPT i samtalen.

Felles røtter – ulike historiske utviklingsløp

Lurås spør også hvor langt tilbake skillet mellom russere og ukrainere egentlig går.

ChatGPT viser til Kyiv-Rus, middelalderriket som både russere, ukrainere og belarusere i dag knytter deler av sin historiske arv til. Etter mongolinvasjonene utviklet de nordøstlige områdene, som senere ble kjernen i Moskva-riket, seg annerledes enn områdene i sør og vest som i stor grad kom under Litauen og senere Det polsk-litauiske samveldet.

– De hadde felles kulturelle røtter, men også reelle forskjeller i politiske erfaringer og institusjoner, sier ChatGPT.

Fra historien til NATO

Deretter flyttes samtalen til tiden etter Sovjetunionens sammenbrudd.

Lurås ber ChatGPT forklare årsakene til konflikten som ble militær i 2014 og utviklet seg til fullskala krig i 2022.

ChatGPT peker på flere forhold samtidig: Ukrainas ønske om å orientere seg mer uavhengig av Russland, mulig medlemskap i vestlige institusjoner, NATOs utvidelse østover, striden om Krim og Donbass og den stadig dypere mistilliten mellom Moskva og Vesten.

– Under alt dette ligger en konflikt mellom Ukrainas ønske om å føre en fullt selvstendig kurs og Russlands insistering på at landet har vitale sikkerhetsmessige og historiske interesser i Ukraina, sier ChatGPT.

Lurås spør så hvordan situasjonen ser ut fra Kreml.

ChatGPT peker blant annet på geografien. Russland har historisk vært opptatt av strategisk dybde, og Ukraina ligger langs en lang, åpen grense mot Russland. Fra et russisk militært perspektiv handler NATO derfor ikke bare om formelt medlemskap, men også om muligheten for missiler, etterretningskapasiteter og annen militær infrastruktur nærmere russisk territorium.

– NATO sier at alliansen er defensiv. Moskva ser de samme trekkene som innringing. Det er klassisk sikkerhetsdilemma, sier ChatGPT.

Vesten forstår argumentet – men avviser konklusjonen

Lurås spør om vestlige beslutningstagere faktisk forstår denne russiske sikkerhetstenkningen.

ChatGPT mener svaret i stor grad er ja.

– Vestlige beslutningstagere har vært klar over Russlands sikkerhetsargument, men de har i hovedsak avvist konklusjonen Moskva trekker av det, sier modellen.

For Vesten har NATOs utvidelse vært fremstilt som noe stater selv har valgt for å sikre seg, ikke som en offensiv politikk mot Russland. Samtidig har vestlige land avvist at Russland skal ha vetorett over hvilke allianser nabolandene inngår.

Lurås spør deretter om Vesten etter 1991 kan ha undervurdert tradisjonell maktpolitikk. Etter Sovjetunionens sammenbrudd oppsto det i deler av Vesten en tro på at klassisk geopolitikk og interessesfærer kunne erstattes av regler, verdier og institusjoner.

ChatGPT mener dette er en rimelig beskrivelse av en viktig tankeretning, men påpeker samtidig at landene i Øst-Europa søkte NATO nettopp fordi de fortsatt tenkte i klassiske sikkerhetspolitiske baner og fryktet russisk makt.

– Vesten snakket om en post-geopolitisk orden. Moskva kunne se det samme som at Vestens strategiske system rykket stadig nærmere, sier ChatGPT.

Er Vesten inkonsekvent?

Lurås trekker inn USAs egen sikkerhetspolitikk og viser blant annet til Monroe-doktrinen og Cuba-krisen. Han spør om USA selv ville akseptert kinesiske militærbaser i Mexico eller et nært kinesisk-meksikansk militært samarbeid.

ChatGPT mener det finnes en reell spenning her.

– USA har en lang tradisjon for å betrakte fiendtlig militær tilstedeværelse nær eget territorium som uakseptabel. Rivaler peker på dette som en dobbeltstandard, sier modellen.

Samtidig understrekes det at parallellen ikke er fullkommen. Cuba-krisen handlet om sovjetiske atomraketter på Cuba, mens Ukraina før 2022 verken hadde NATO-baser eller atomvåpen.

– Symmetrien kan belyse sikkerhetsdilemmaet, men det betyr ikke at situasjonene juridisk eller militært er identiske, sier ChatGPT.

Kan krigen fortsette i årevis?

Etter hvert dreier samtalen over på fremtidsutsiktene.

Lurås peker på at både Russland og Europa kan ha kapasitet til å fortsette konflikten lenge. Store deler av den russiske befolkningen lever fortsatt relativt normalt, samtidig som europeerne i hovedsak bærer kostnadene økonomisk og industrielt – ikke i form av egne soldater som dør ved fronten.

ChatGPT mener dette kan skape et grunnlag for en langvarig krig.

– Så lenge begge sider mener de kan holde ut, er insentivet til kompromiss svakt, sier modellen.

Men økonomisk press, tap av personell, innenrikspolitikk eller endringer hos eksterne støttespillere kan på et tidspunkt endre regnestykket.

Verdier – eller kald maktpolitikk?

Lurås skisserer deretter to mulige begrunnelser for Vestens støtte til Ukraina.

Den ene er den uttalte: at Ukraina forsvarer retten til nasjonal suverenitet, demokrati og selvbestemmelse. Den andre er mer strategisk: at et svekket Russland er i Vestens interesse, og at ukrainerne nå gjør den militære jobben som andre europeiske land ellers kunne måtte gjøre senere.

– Det er gode holdepunkter for at begge logikkene eksisterer side om side, svarer ChatGPT.

Modellen peker på at vestlige ledere åpent har snakket både om Ukrainas suverenitet og om at Russlands militære kapasitet svekkes gjennom krigen.

– Ukrainas overlevelse og Europas sikkerhet kan overlappe uten at de er identiske mål, sier ChatGPT.

Hvem har mest på spill?

Mot slutten av samtalen trekker Lurås parallellen til Afghanistan.

USA og NATO holdt ut i Afghanistan i to tiår, men trakk seg til slutt ut da kostnadene ikke lenger ble vurdert som verdt gevinsten. Lurås spør om Vladimir Putin kan gjøre en lignende kalkyle: at Russland ganske enkelt har mer på spill i Ukraina enn Vesten, og derfor til slutt vil ha større utholdenhet.

ChatGPT mener Afghanistan-sammenlikningen har noe for seg, men ikke er fullstendig.

Europa ser Ukraina som langt mer direkte knyttet til egen sikkerhet enn Afghanistan noen gang var. Samtidig er kostnadene for europeerne i stor grad økonomiske, mens Ukraina og Russland bærer de menneskelige kostnadene ved fronten.

Dermed kan utholdenhet – og hvem som mener mest står på spill – bli minst like viktig som økonomisk og militær kapasitet.

Det er nettopp dette spørsmålet som blir stående igjen etter samtalen: Hvis Russland oppfatter Ukraina som en vital nasjonal sikkerhetsinteresse, mens store deler av Vestens befolkning oppfatter krigen som viktig, men ikke eksistensiell – hvem har da den største langsiktige viljen til å fortsette?

Hele samtalen er publisert som en ny episode av Strategic Conversations with Helge Luras.