Over ni av ti er gutter, og mer enn halvparten har foreldre med kriminalitetshistorikk. Det viser en ny rapport fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST), som har undersøkt rundt 70 mindreårige med bekymringsfull tilknytning til ekstrem islamisme.
PST har undersøkt mindreårige som har vært gjenstand for bekymring knyttet til ekstrem islamisme i perioden 2023 til 2026. Den nye rapporten avdekker flere fellestrekk blant ungdommene.
Kriminalitet og omsorgssvikt går igjen
Over 90 prosent er gutter. Den typiske alderen er mellom 15 og 17 år, og de fleste er bosatt på Østlandet og Sørlandet. Flertallet er født og oppvokst i Norge, men har foreldre med bakgrunn fra konfliktområder. Omtrent en tredjedel har selv innvandret, mens 12 prosent er konvertitter til islam.
Et av rapportens mest fremtredende funn gjelder ungdommenes oppvekstvilkår.
Hele 54 prosent har minst én forelder med kriminalitetshistorikk. PST har her lagt vekt på lovbrudd som vold, narkotikakriminalitet, trusler og seksuallovbrudd.
Blant ungdommene selv er 43 prosent registrert med voldelig, truende eller utagerende atferd. Videre har 38 prosent opplevd vold eller omsorgssvikt i familien, mens barnevernet har vært involvert i like mange tilfeller.
Hos 25 prosent er det registrert en psykiatrisk diagnose, mens ytterligere 13 prosent har en mistanke om psykisk lidelse.
PST understreker at slike sårbarheter ikke i seg selv forårsaker radikalisering, men kan gjøre enkelte mer mottakelige for ekstremistisk påvirkning.
Syv av ti har svak eller fraværende ideologi
Til tross for bekymringen knyttet til ekstrem islamisme, vurderer PST at 72 prosent av ungdommene har svak eller fraværende ekstremistisk ideologisk overbevisning.
18 prosent vurderes å ha moderat overbevisning og ti prosent sterk overbevisning.
Samtidig har to tredjedeler kontakt med personer eller nettverk som uttrykker støtte til ekstrem islamisme. Omtrent én av fem har minst ett familiemedlem med slike sympatier.
Aktiviteten foregår hovedsakelig på internett, blant annet gjennom TikTok, Snapchat, Instagram, Telegram og Discord. Likevel har halvparten også utøvd en form for ekstremistisk aktivitet utenfor nettet.
Dette kan dreie seg om ekstreme ytringer, trusler eller deltakelse i ideologiske miljøer.
PST har de siste årene registrert en økning i antallet mindreårige som radikaliseres til ekstrem islamisme, og advarer om at utviklingen vil fortsette.
Barneombudet krever strengere krav til teknologigigantene
Barneombud Mina Gerhardsen mener funnene viser behovet for tidligere forebygging og større ansvar hos digitale plattformer. I en uttalelse til NTB krever hun bedre innsats rundt utsatte barn og strengere regulering av teknologiselskapene.
Hun trekker paralleller til PSTs tidligere rapport om mindreårige høyreekstremister, hvor flere av de samme utfordringene ble identifisert.
– Dette handler først og fremst om utenforskap, og mindre om ideologi, sier Gerhardsen til NTB.
Hun mener myndighetene må sørge for fungerende aldersgrenser på digitale plattformer og fjerning av innhold og algoritmer som trekker barn inn i ekstreme miljøer.
Les også: 17-åring med IS-sympati pågrepet i Rogaland for terrorplaner