Dette er et ekstern innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Dagens energisituasjon er et resultat av politiske vedtak, både på norsk og europeisk plan. Årsaken til hvordan og hvorfor, er sammensatt, men la meg ta for meg de viktigste punktene.
Først og fremst har en nokså samlet europeisk miljøbevegelse, med tyske politikere i spissen, i årevis demonisert kjernekraft til tross for at dette er den mest bærekraftige, kostnadseffektive og trygge energikilden.
EU har lagt kraftige begrensninger på utvikling av energi, og ønsker at europeisk kraftproduksjon skal belage seg på sol,- og vindkraft, en energikilde som er veldig værutsatt og uforutsigbar, for ikke å snakke om lite kostnadseffektiv.
Disse to punktene endte med at Europa, godt hjulpet av eksempelet til miljø-pionerne som er de tyske politikerne, valgte å begynne å legge ned kjernekraftverk for å fremstå grønne, og måtte dermed i samme åndedrag belage seg på import av russisk gass – til tross for kraftige advarsler, som ble ordrett latterliggjort.
Les også: Sannheten om norsk og nordisk effektbalanse fram mot 2030
Miljøbevegelsen og de etablerte politiske kreftene i Europa ønsker i praksis ikke at folk og bedrifter skal ha tilgang på billig kraft. Dette kan begrunnes ved at de har skapt et dogme om at energibenyttelse ikke er bra for miljøet, og noe som bør begrenses. Karbonavtrykk er noe negativt, visst nok. Man vil ha slutt på «luksusforbruk», og ser helst at strøm skal være et privilegium tilknyttet høy kostnad slik at forbruket holdes lavt.
Samtidig med overstående dogme ønsker man at samfunnet skal elektrifiseres i høyt tempo, og man har gjennomregulert produksjonen.
Dette paradokset har skapt energiunderskudd.
Europeiske politikere har dermed nå i miljøets navn begynt å fase ut kullkraft og lagt avgiftsbegrensninger på olje- og naturgass, uten å ha alternativer klare. Russisk gass skulle dekke underskuddet. Prioriteringen til europeiske politikere var at det ikke er galt å fylle Putins statskasse om det får dem til å fremstå klimavennlige.
Norske og europeiske politikere ble enige om at Norge – som i årtier har vært begunstiget med billig strøm – skulle forsyne Europa med fornybar strøm slik at energimiksen i Europa ble grønnere. Dette skjedde parallelt med at Europa gradvis nedla sin egen kraftproduksjon (særlig Tyskland og Storbritannia). Norge ble tettere koblet på det europeiske strøm-nettet og ble da en importør av europeiske strømpriser – skapt av hodeløs, europeisk kraftpolitikk, initiert av EU med Tyskland som et viktig lokomotiv.
Norge skulle fungere som Europas grønne batteri.
Europeiske og norske politikere trodde i årevis at Putin ikke utgjorde noen trussel til sine naboland. Selv etter at krigen mot Ukraina ble startet i 2014, fortsatte europeiske politikere å importere mengder med russisk gass. Putin og Norge var løsningen på grønnvaskingen.
Samtidig har den norske stat tjent seg søkkrik på strømhandelen i form av avgifter.
Energipolitikken har ingenting med «fritt marked» å gjøre, selv om politikerne liker å skylde på markedet. Kraftverkene er offentlig eid, produksjon og utvikling regulert, profitten havner i statens fyldige vom og markedet følger politisk vedtatte priser og tilknytning til en politisk vedtatt handelsbarriere.
I beste (eller verste) fall kan det kalles en slags stats-kooperativisme. I et reelt fritt marked hadde man benyttet alle metoder for å produsere en vare alle trenger. Er det høy etterspørsel etter gummistøvler så legger man ikke begrensninger på produksjon av nettopp gummistøvler. Dette strider mot alle økonomiske tyngdelover.
Les også: Strømstøtteordningen for bøndene blir ikke videreført i 2023
Norske politikere har attpåtil lagt begrensninger på nordmenns muligheter til å varme opp egne boliger. Forbudet mot oljefyring, som var et glimrende tiltak for å avlaste strøm-nettet, er et godt eksempel.
Norske politikere har i årevis pushet frem elektrifisering av samfunnet. I 2019 uttalte daværende miljøvernminister til Dagbladet at alle fossile motorer skulle fases ut – ned til den minste gressklipper og motorsag. Denne doktrinen ble igangsatt uten å ta hensyn til kraftunderskuddet som da ville oppstå.
Politikere forstår ikke det grunnleggende økonomiske prinsippet om tilbud og etterspørsel.
Norske politikere nekter nå å fjerne moms og avgift på strøm. Dette er kun rene inntekter til statskassa, men begrunnes med at man ønsker at det skal svi litt å bruke mye strøm. Skulle ikke samfunnet elektrifiseres altså?
Noen vil sikkert skylde på den enkle bortforklaringen om at krigen i Ukraina har skylden, eller at «markedet er ødelagt». Markedet har ikke fått lov å fungere når den er full av fingrene til miljøfanatiske politikere – og selvfølgelig spiller denne grusomme krigen inn, men resultatet vi nå ser er en høyst forventet konsekvens av europeiske politikeres katastrofale energipolitikk.
En politikk som har foregått over mange år.
Å øke etterspørselen ved å i stor skala legge ned egen kraftproduksjon og å elektrifisere hele nasjoner, samtidig som man reduserer tilbud ved å begrense nyskaping og utvikling ved reguleringer og avgifter, og attpåtil gjøre seg avhengig av russisk energi, er uansvarlighet på høyt nivå.
Følg med i neste innlegg: «Hvorfor inflasjonen er politikerskapt».
SETTER DU PRIS PÅ DENNE ARTIKKELEN? INYHETER TRENGER DIN STØTTE. TEGN ABONNEMENT ELLER STØTT OSS PÅ VIPPS 763291 ELLER BANK 1506.80.92768