Tysklands forbundskansler Olaf Scholz (SPD) har forhindret landskvinne Ursula von der Leyen , som er fra det konkurrerende konservative partiet CDU i å bli ny generalsekretæren i NATO, ifølge en rapport fra Welt am Sonntag.
Årsaken skal være at Sosialdemokratene ikke var tilfredse med hennes tilnærming til Russland. Det er derfor økende støtte for nederlenderen Mark Rutte til denne rollen, melder destentor.nl.
Den tyske avisen bygger sine opplysninger på uttalelser fra en rekke høytstående tjenestepersoner i EU og fremtredende diplomater. Uavhengig av hverandre har de bekreftet at Scholz var en hindring for at presidenten i EU-kommisjonen kunne overta stillingen etter Jens Stoltenberg i slutten av fjoråret. Etter å ha ledet alliansen i et tiår, vil Stoltenberg trekke seg tilbake etter sommeren.
Innsidere hevder overfor avisen at «Scholz var absolutt motstander av at von der Leyen skulle ta over som NATO-leder». Tysklands kansler mente at rollen som leder for NATO var for betydningsfull til å bli tildelt en tysk kristendemokrat fra CDU-partiet, som har vært i opposisjon siden valget i september 2021.
Avisen rapporterer at USAs utenriksminister Antony Blinken presenterte von der Leyen som en kandidat for president Joe Biden. Blinken tok så kontakt med Scholz, som avslo forslaget. Kildene påpeker at «For Scholz, er posisjonen som president for EU-kommisjonen av vesentlig mindre betydning».
Avisen bemerker at Ursula von der Leyen synes å ha en for kritisk holdning overfor Moskva, noe som på sikt kan betraktes som en ulempe fra forbundskanslerens perspektiv. Det fremheves at det fra personer nær von der Leyen ofte er blitt uttrykt at hun vanligvis ikke ville være en kandidat for stillingen som NATOs generalsekretær.
I EU-kretser er det en viss grad av overraskelse over den «lidenskapen og bestemtheten» von der Leyen viser i sitt engasjement for utenrikspolitikk, spesielt hennes personlige fokus på konflikten i Ukraina og krisen i Gaza. Dette skaper også irritasjon hos EU-rådets president Charles Michel og EUs høyrepresentant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk, Josep Borrell.
Parallelt uttaler de at det er økende bevis på at Mark Rutte, som er på vei ut som statsminister, kommer til å ta over etter Jens Stoltenberg som leder for NATO. «Beslutningen burde, hvis det er mulig, treffes før valget til Europaparlamentet i juni», forteller en høytstående diplomat i NATO til avisen. Diplomatiske kilder rapporterer at Rutte er engasjert i flere samtaler for tiden, og at «støtten for hans kandidatur vokser».
Avisen melder også at Rutte planlegger å møte statsledere fra NATO-medlemsland under sikkerhetskonferansen i München, som fortsetter sin andre dag på lørdag. «Regjeringene i Washington, London, Paris og Berlin har allerede lenge støttet ham som kandidat. Til nå er det kun Ungarn som har vist åpen skepsis. Totalt har 21 land uttrykt sin støtte til Rutte, og det forventes at antallet vil øke etter konferansen i München.
Under et pressearrangement forrige uke, uttalte USAs NATO-ambassadør Julianne Smith at de allierte innenfor NATO har som mål å gjennomføre valgprosessen av Stoltenbergs etterfølger så raskt som mulig, helst innen utgangen av første kvartal dette kalenderåret. «Det står meg naturligvis ikke fritt til å røpe hvem som kommer til å bli utvalgt. Men det er velkjent at vi har fått signaler direkte fra Rutte selv, som har vist sin interesse. Dette gjør ham til en kandidat alliansen vurderer.»
Mot slutten av oktober sist år, avslørte Rutte på det politiske radio showet Spuigasten i Haag, at han ser etter en internasjonal rolle etter sitt verv som statsminister, fremfor å gå tilbake til undervisning. Han beskrev stillingen som sjef for NATO som «svært tiltrekkende».
I juli i fjor, besluttet de 31 medlemslandene i NATO å forlenge Jens Stoltenbergs periode med et år. Dette skjedde fordi alliansen ikke hadde kommet til enighet om en etterfølger, og Stoltenberg ble sett på som den sikreste garantien for fortsatt stabilitet. Stoltenbergs periode er offisielt satt til å vare til 1. oktober 2024. Det går rykter om at han planlegger å overrekke lederskapet etter NATO-møtet i Washington, hvor alliansen skal markere sitt 75-årsjubileum i juli.