USA president Donald Trump har annonsert at han vil innføre en ny handelsstrategi basert på gjengjeldelsestoll. Det innebærer at USA vil kreve like høye tollsatser på import som andre land pålegger amerikanske varer.

Trump trekker også frem merverdiavgift (moms) som en indirekte handelsbarriere som rammer amerikanske selskaper urettferdig. «For formålene med denne amerikanske politikken vil vi betrakte land som bruker merverdiavgiftssystemet, som er langt mer straffende enn en toll, som tilsvarende en toll», understreker han.

Rettferdig handelspolitikk, understreker Trump.

– Det er rettferdig for alle, ingen andre land kan klage – og i noen tilfeller, hvis et land mener at USA ville få en for høy toll, trenger de bare å redusere eller avskaffe sin toll mot oss.

Det melder presidenten i en uttalelse på X i går, mandag. Tiltaket er ment å skape et mer balansert handelsforhold og gi amerikanske arbeidere en «rettferdig konkurransearena».

Samtidig vil det oppfordre andre nasjoner til økt frihandel ved at de selv reduserer sine tollsatser.

Trump hevder at USA i årevis har blitt utnyttet av både allierte og rivaler.

– I mange år har USA blitt urettferdig behandlet av andre land, både venner og fiender.. Dette systemet vil umiddelbart bringe rettferdighet og velstand tilbake til det tidligere komplekse og urettferdige systemet for handel, skriver Trump.

Avslutningsvis informerer Trump at han har gitt instruks til utenriksministeren, handelsministeren, finansministeren og USAs handelsrepresentant (USTR) om å gjennomføre alle nødvendige tiltak for å utforme reform i handelssystemet.

Les også: Trump varsler «gjengjeldelsestoll»

EU reagerer skarpt – men har selv høye tollsatser

EU har uttrykt sterk kritikk mot USAs flere utspill om å innføre handelstoll på europeiske varer, ifølge Reuters. EU-kommisjonen har uttalt at de ser på denne politikken som uberettiget og advarer om at de vil reagere «fast og umiddelbart» dersom USA implementerer de foreslåtte tolløkningene.

Kommisjonen mener at EU allerede har noen av de laveste tollsatsene globalt, med over 70 % av importen som kommer inn tollfritt, og anser derfor de amerikanske tiltakene som ubegrunnede.

I tillegg har Executive Vice-President for a Clean, Just and Competitive Transition, Teresa Ribera, kritisert USAs president Donald Trump for å undergrave det tillitsfulle forholdet mellom Europa og USA. Hun fremhever at Trumps politikk, inkludert innføring av toll på stål, aluminium, biler og legemidler, skaper usikkerhet og uforutsigbarhet, noe som ikke gagner langsiktige forretningsinteresser.

Ironisk nok har EU selv et av verdens mest proteksjonistiske handelssystemer, med høye tollsatser på blant annet landbruksprodukter og industrivarer. For eksempel pålegger EU en toll på opptil 12 prosent på amerikanske biler, mens USA kun har en toll på 2,5 prosent på europeiske biler.

EUs importtoll på landbruksprodukter kan være langt høyere, i enkelte tilfeller over 50 prosent, noe som begrenser amerikanske eksportmuligheter til det europeiske markedet.

Les også: Trump gir Musk frie tøyler til å kutte i staten: – Vi finner mengder med utnyttelse og svindel

Frihandel eller proteksjonisme?

Mens frihandel tradisjonelt har blitt sett på som en motor for økonomisk vekst og innovasjon, har både USA og Europa i økende grad innført handelsrestriksjoner de siste tiårene. Særlig etter pandemien har flere vestlige land prioritert å «beskytte» egne markeder mot frimarkedskonkurranse, og dermed prioritert å sikre arbeidsplasser mot konkurranse heller enn å fremme kostnadsreduksjon for konsumenter.

Det er fortsatt uklart hvordan Trumps gjengjeldelsestoll vil påvirke global handel, men dersom andre land svarer med egne mottiltak, kan det føre til økte priser og lavere handelsvolum. Samtidig kan en mer balansert tollpolitikk tvinge frem reformer i det internasjonale handelssystemet der nasjoner snarere kutter i sine tollsatser etter å smake på egen medisin.

Det spekuleres dermed om Trumps taktikk egentlig er en langsiktig strategi for å forsøke å oppnå lavere global toll og økt frimarkedshandel ved bruk av midlertidig økning av toll som et verktøy for å presse nasjoner til å snarere redusere egne tollsatser.

Trump-administrasjonen vil nå trolig kartlegge andre lands handelsbarrierer for å fastsette de nye amerikanske tollsatsene. Det er usikkert når tiltakene vil tre i kraft, men en ting er sikkert: Debatten om frihandel og proteksjonisme er langt fra over.