Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har på sin nettside laget det de kaller for «Lhbt+-ordlista».

Bufdirs presentasjon av denne «ordlisten» viser at Pride-aktivistene har fått være premissleverandører. Overskriften er:

«Sentrale begreper knyttet til seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika»

Man kan videre lese at:

«Denne listen er delvis basert på begrepslister til Fri, Skeiv ungdom og Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens. Videre er begrepslisten basert på innspill fra sivilt samfunn som ble gitt i forbindelse med utarbeidelsen av begrepslisten til handlingsplanen Trygghet, mangfold og åpenhet (2021 – 2024).

Begrepene kan defineres på flere ulike måter, og terminologien på feltet er i stadig utvikling. Derfor kan noen begreper oppleves inkluderende for noen, men fremmedgjørende for andre.»

Fra «Lhbt+-ordlista» siterer vi noen definisjoner nedenfor som tydeliggjør hvor langt disse aktivistene har nådd hos Bufdir.

Det altomfattende med Pride-ideologien viser seg i påstanden om «at alle har en kjønnsidentitet»:

«Cisperson/ciskjønn/cis»

«Å være cisperson, ciskjønnet eller cis innebærer å identifisere seg med kjønnet man fikk tildelt ved fødsel. Begrepet er tatt i bruk som en motsats til trans-begrepene og tydeliggjør at alle har en kjønnsidentitet. Både heterofile, bifile, homofile, lesbiske og personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling kan være cispersoner.»

Det å ha et normalt syn på kjønn og seksualitet blir omtalt nedsettende:

«Heteronormativitet»

«Begrepet heteronormativitet beskriver den utbredte antagelsen om at alle er heterofile og ciskjønnede. Heteronormen omfatter de kulturelle og sosiale institusjoner, normer, praksiser og språk som reflekterer at samfunnet og kulturen forutsetter at alle mennesker er heterofile.

Den heteronormative seksualiteten vektlegger reproduksjon, og den heterofile kjernefamilien blir naturgitt og universell. Det gjør at personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet blir sosialt usynlige og kan bli ansett som annenrangs. I et heteronormativt samfunn er alle ikke-heterofile i minoritet og antas å være heterofile med mindre det motsatte er bevist.»

Ordet «mangfold» er blitt til et begrep for den totale normoppløsning:

«Kjønns- og seksualitetsmangfold»

«Kjønnsmangfold handler om at det finnes mange måter å være kvinne/mann eller gutt/jente på, både for homofile, heterofile, lesbiske, bifile og transpersoner. Begrepet åpner også opp for at det finnes flere kjønnsidentiteter enn kvinne og mann. Begrepet kan bidra til å skape rom for ulike kjønnsuttrykk, -preferanser og -identiteter uten å kategorisere.

Seksualitetsmangfold handler om å anerkjenne eksistensen av et flertall av seksualiteter uten at disse trenger å bli kategorisert.»

Det er også blitt konstruert teoretiske seksuelle legninger:

«Panfil»

«Å være panfil handler både om praksis, tiltrekning og identitet. En panfil person tiltrekkes av eller forelsker seg i person uavhengig av personens kjønn, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Begrepet overlapper delvis med bifil.

Både cispersoner og transpersoner kan være panfile. Personer som er heterofile kan ha panfil praksis uten at det får innvirkning på deres seksuelle identitet.»

Og når det gjelder den fiktive psykiatriske diagnosen «transfobi» hevder Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet endog at det kan være et «personlighetstrekk»:

«Transfobi»

«Transfobi er frykt for transpersoner, som kan gi seg uttrykk i fordommer og aggressivitet. Transfobi brukes for å beskrive negative handlinger og holdninger rettet mot transpersoner. Fobien kan være et trekk ved et samfunn eller en subkultur, men kan også være et personlighetstrekk. Også personer som selv er trans kan ha internalisert samfunnets transfobiske holdninger som har blitt til en frykt eller avsky for sin egen kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.»

Utdanningsdirektoratet henviser til Bufdirs «Lhtb+-ordliste» på sin nettside, og de er også tilhengere av at barn skal læres opp i normoppløsning, og de påstår at dette gjør elevene «tryggere på sin egen kjønnsidentitet»:

«Kunnskap om og respekt for kjønnsmangfold»

Elevene trenger å lære om og forstå verdien av kjønnsmangfold. Kjønnsmangfold handler om at det er stor variasjon i måter å uttrykke det å være jente og gutt på, og at det finnes personer som definerer seg utenfor disse to kjønnskategoriene. En persons kjønnsidentitet kan være dynamisk, og kan endre seg gjennom hele livet. Når elevene møter voksne som har innsikt i og respekt for at kjønn kan oppleves og uttrykkes på ulike måter, kan de bli tryggere på sin egen kjønnsidentitet, og samtidig utvikle forståelse og respekt for andres. Det er viktig å ha kjennskap til og forståelse for de ulike kjønnsbetegnelsene som blir brukt.»

MDG, Rødt, SV og Venstre vil ha sexundervisning i barnehagen