Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Å prøve å forstå historien i lys av det som gjentas i historisk kontekst, er en vanskelig øvelse. Norge har hatt og fortsatt har et svart kapittel i landets historie når det gjelder jødene.
Norge som ønsker å fremstå som best på den internasjonale arena, ble på 1800-tallet ansett som en av Europas mest antijødiske stater.
I 1814 innførte Norge «Jødeparagrafen» og dermed videreførte forbudet mot jøders opphold i Norge. Grunnlovens §2 forbød jøder adgang til Norge. Det gjalt også for katolske munker og jesuitter. Etter reformasjonen ble katolisismen forbud. Dødsstraff for katolske prester og munker ble innført i 1624. Først i 1956 fikk jesuitter adgang til Norge.
Da Sverige, Danmark, Frankrike, Nederland, Preussen og Østerrike opphevet sine særrettigheter mot jøde i tiden 1782-1814, mente Norge det var på tide å innføre «Jødeparagrafen». Fram til 1814 gjalt Christian 5s norske lov: Jøder hadde ikke rett til å slå seg ned i norske byer.
Jødeparagrafen ble ansett som den mest jødefiendtlige i Europa. I Grunnlovens ekskluderingsbestemmelse var påstander om at jødene var politisk farlige, illojale og at de var en trussel mot Norges økonomi og for handelsstand. Etter voldsomme protester fra blant annet Henrik Wergeland ble Jødeparagrafen opphevet i 1851.
Grunnlovens § 2, 1814:
Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.
Media før og nå
Den fjerde statsmakt har udiskutabel makt. Og de vet det.
De har formet og fortsatt former de nordmenns antipatier og sympatier. Mellomkrigstidens antisemittisme og jødehat kunne man ofte finne i norsk presse. Aftenposten mente at jødene utgjorde en trussel mot Norge. Ord som «jødeproblem» dukket ofte opp i avisene i årene før invasjonen. Adresseavisen gjenga i 1938 ukritisk en reportasje fra det offisielle SS-organet, Das schwarze Korps.
Den fortalte at jødene truet Tyskland med krig og tvang landet til opprustning. Jødene ble fremstilt som griske tyver som måtte interneres og fratas eiendom og eiendeler. Aftenposten-artikkelen «Den ulovlige jødeinvasjonen blev stoppet i tide» fra slutten av 1938 handlet om jødiske flyktninger som søkte innreise til Norge. Norge hadde stoppet den «irregulære fremmedinvasjon», men jødene fortsatte å prøve å «omgå» kontroller og brukte «knep» for ikke å bli oppdaget.
Er det sannsynlig at datidens journalister og redaktører bør bære ansvaret for jødeforfølgelsen i Norge før og under Andre Verdenskrig, og at avisene skapte en likegyldighet og manglende protestaksjoner mot jødeforfølgelsen under krigen? Svaret mitt er ja!
Ved å dypdykke i 30-tallets presseetikk i Norge og under okkupasjonen, er det vanskelig å unngå å tenke nazifisering.
Tidens Tegn (VG), Adresseavisen og Aftenposten viser noen av avisenes holdninger til jødene:
Den evige jøde har spøkt i Europa i snart to tusen år. Og vi blir aldri kvitt ham, før den dag vi glemmer at det finnes jøder. (Tidens Tegn (VG) 17 sept 1935)
26. oktober 1942 kom lov om inndragelse av jøders formue. Dagen etter kunne man lese i Adresseavisen følgende:
Loven om beslagleggelse av jødenes formuer i Norge danner et avgjørende skritt mot ordningen av jødespørsmålet også i vårt land. […]
Den nye loven tegner et avgjørende skritt tilbake til grunnloven av 1814 som utelukket jødene fra adgang til Norge. Fedrene på Eidsvoll forstod jødeproblemet og handlet deretter. Grunnloven ga uttrykk for det norske folks naturlige motstand mot å få dette fremmedartede folkeelement inn i landet. […] Oppgjøret i dag er ikke i første rekke en kamp mellom land, men en kamp mellom nasjonalisme og internasjonalisme, mellom godt og ondt, mellom arbeid og spekulasjon.
[…] Loven kommer som en naturlig følge av den kamp som i dag pågår mellom aksemaktene på den ene siden og verdens jødedommen på den andre. Norge har tatt sin stilling i dette verdensomfattende oppgjør og marsjerer sammen med sine europeiske kamerater. En logisk konsekvens av denne holdning er vår plikt til å ordne opp med den indre fiende. Den nye loven er et betydningsfullt skritt i denne retning. (Adresseavisen 27.okt 1942)
Dette hjemløse folk har gjennom tusener av år arbeidet for å erobre verdensherredømmet. Dette historiske vanvidd er det som er drivkraften i jødenes liv og virke. De utgjør en enhet som står i mot alle de nasjoner som vil finne tilbake til seg selv og sin nasjonale egenart. Det vi i dag er vitne til er den veldige sluttkampen mellom den internasjonale jødedom og det germanske nordiske livssyn. […] (Aftenposten 26.okt 1942)
Hva har vi lært?
Hvordan kunne så mange nordmenn uten tilknytning til nazistene, være med på deportasjonen av jødene i Norge i 1942 – uten motforestillinger? De så kalte gode nordmenn. Hvem satt med makten den gang og hvem sitter med makten i dagens Norge? Når skal pressen gå i seg selv og erkjenne ansvar?
I dag kan vi knapt unngå å bli utsatt for massive hatpropagandaer i hovedstrømsmediene.
Programleder i NRK, Shaun Henrik Mathesons groteske hat retorikk 2.februar 2021 om Israel og jødene, hvor han fremstiller Israel som et apartheidregime. Han latterliggjør rakettangrepene fra Gaza mot Israel. Shaun Henrik Matheson viser til «apartheid-staten Israel som dreper tusenvis av mennesker – og gjerne barn». Han fortsetter å spy ut hatet sitt i uttalelser som at han «håper at covid-vaksinen i Israel ikke virker». Og dette var før massakrene 7.oktober 2023.
Hva hjelper det at vi har lov mot hatytringer når det kun gjelder utvalgte grupper. Muslimer beskyttes mot hatytringer. Jøder beskyttes ikke. En effektiv måte å hjernevaske publikum på er å repetere antisemittisk propaganda. Det skjer i Norge og det skjer i vesten.
I krig er sannheten den største taper
Utrolig nok og vanskelig å forstå, har 7. oktober massakren hvor 1200 uskyldige mennesker ble drept på den mest barbariske måte av Hamas og hamastilhengende palestinere, utløst denne sovende antisemittismen. I stedet for å støtte det jødiske folk i dette ufattelige blodbadet, har politisk kontrollerte medier tatt til ordet for det palestinske folk.
Ingen er interessert i å fortelle publikum hva som EGENTLIG skjer i Israel og Gaza. Israel har rett til å forsvare seg mot angrep fra Gaza som har pågått i mange år. Etter 7.oktober har Israel på tross av de blodige massakrene av 1200 uskyldige mennesker og fortsatt ti-talls sivile i fangenskap i tunellene i Gaza, hvor fangene daglig blir utsatt for tortur, voldtekter og drap, sender Israel ukentlig busslaster med mat og medisiner inn i krigsområdene for å bistå sivile palestinere. De varsler sivilbefolkningen om å evakuere Gaza før motaksjoner mot Hamas. Hvorfor forteller ikke norsk presse om alle palestinerne, araberne og jødene som bor i Israel og har like rettigheter under Israels lov?
Og hvorfor kommer det ikke frem at Israel har forsøkt 13-14 ganger, fra 1937 til dato, å komme frem til en to-stats-løsning? Noe palestinerne har avvist hver gang.
Hvor hult, tomt og meningsløst er det når regjeringens handlingsplan sier at ingen skal oppleve hat eller hets på bakgrunn av blant annet tro, hudfarge, etnisitet, kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. «Det skal være trygt å være jøde i Norge. Vi står sammen med vår jødiske befolkning,» uttaler statsminister Jonas Gahr Støre i sin politisk korrekte boble.
Kirken og jødene
Men også institusjonen Den norske kirke bør ta sin del av ansvaret for hvordan bildet av jøden ble konstruert. I Reformatoren Martin Luthers tekster oppfordrer han til drap mot løgnaktige jøder og til å brenne synagoger. Gjennom alle tider har kirken stått for eksponering av den onde jøde. I kirkekunsten i gamle kirker kan man finne altertavler og takmalerier hvor Jesus bærende på korset blir pisket av grotesk fremstilte jøder med store neser og gjenkjennbare jødiske hatter. Kirken har til tross for at de i kirkehistorien vet at det var romerne som torturerte Jesus, lagt ondskapen på jødene. Dette tiltross for at man i trosbekjennelsen hører at Jesus ble pint under Pontius Pilatus, den romerske guvernør av den romerske provinsen Judea.
Også i barnebibler og tegneseriefortellinger finner man den onde jøden som mishandler og torturer Jesus.
Når vi ser listen over prester og biskoper i Norge som boikotter Israel, kan man knapt tro at det er formidlere av nestekjærlighet som har disse holdningene. Biskop Svein Valle har underskrevet oppropet om boikott av Israel, men også tidligere biskopene som Atle Sommerfeldt, Solveig Fiske og Kari Veiteberg er ikke uventet med. I tillegg kommer et utall prester.
iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal
AUF-lederen møter Ness i klok og lærerik Palestina-debatt