Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Skjellsordene sitter løst om dagen, jo mer president Trump turer frem. Det påfallende er hvor mye blekk man bruker på Trump som person og hvor lite som brukes på å diskutere sak. Uforsonligheten er nesten fysisk. Men den kom ikke med Trump 2.0.
Hvorfor ble Trump valgt? En av grunnene var nok den uforsonligheten som ble vanlig for flere år tilbake.
Dersom man ikke aksepterte Al Gores spådommer om vår klimatiske fremtid og «eksperten» Gretha Tunbergs formaninger om et grønt skifte skulle man ikke slippe til i media, helst skulle man miste jobben. Hvis man mislikte Woke og BLM var man forhåndsdømt som rasist og ekstremist og måtte parkeres. Pride likeså. Transeproblematikken som folk flest ikke har noe forhold til, (og ikke ønsker noe forhold til, la spesialisthelsetjenesten rydde opp!) ble skjøvet ned i halsen på allmenheten med et rikt utvalg trusler, etc. etc.
Mangfold fremfor kvalifikasjoner er noe som ingen ennå har klart å forklare verdien av. Apropos mangfold, både USA og Brasil som kun to eksempler er svært mangfoldige land, men de er ikke i stand til å ta vare på sine innbyggere på en måte som norske nordmenn i Norge vil finne betryggende, mangfoldet til tross. Det er ikke vanskelig å se at «folk flest» ikke satte pris på alle disse utspillene og de trusler om bl.a. å miste levebrødet som fulgte med. Kandidaten Trump innkasserte.
Nå er skoen på den andre foten, og tonen er ikke mer forsonende fra den andre kanten. Men ingen bør undre seg, og det er intellektuelt uredelig å gi Trump skylden for tonen i den offentlige samtalen. Og hvis man blir kalt kjøter er det kanskje ikke unaturlig å glefse tilbake? Men at det glefses med åpenbar mangel på historiske kunnskaper, lettsindig omgang med fakta, ingen sans for diplomatisk coutume og fravær av alminnelig folkeskikk gjør selvfølgelig bare vondt verre.
På den annen side, de SAKENE som Trump reiser: effektivitet, korrupsjon, sløsing med offentlige midler, oppblåst administrasjon, uhjelp på ville veier etc., det er saker som fortjener oppmerksomhet også her, for det må føre galt av sted når begrunnelsen for å gjøre noe er at «slik har vi alltid gjort det»eller at ideologien fjerner alle motforestillinger. Man kan faktisk ikke bevilge seg ut av alle problemer, det må tenkes kritisk til enhver tid, ikke bare i valgår. La nå motorsagen ligge, men bruk for himmelens skyld litt tid på SAKEN.
Det store tankekorset og det egentlige problemet er ensrettingen i oppfatninger og fordømmelsen av annerledes tenkende som har preget den politiske klasse og media i Vesten i flere år. Det dannede ordskiftet er historie. Når folk også her er blitt redde for å si hva de mener og frykter konsekvenser, både sosialt og i arbeidssammenheng, er vi kommet så langt at man kan frykte for at veien tilbake kanskje ikke finnes.
Når redaktørene av debattsidene skal være så til de grader politisk korrekte, da blir alle debattsidene like, og like uinteressante. Og kommentarfeltene avslører nådeløst det store forfallet også i alminnelige folks evne til å føre en meningsfylt dialog om sak (og et skremmende forfall i evnen til å uttrykke seg på godt norsk). Der, som i våre store aviser (som snart ikke er så store lenger, leserne rømmer i hopetall!) har det utviklet seg en uredelig praksis med å først ta mannen, og i beste fall komme tilbake til ballen på et senere tidspunkt.
Dette representerer en reell fare for det demokratiske ordskiftet. Det samme gjør det snevre utvalget av «eksperter» og forståsegpåere som pådyttes oss, det er en liten gruppe mennesker som går igjen i radio, fjernsyn og de store avisene. Når man tom. vet på forhånd hvilke adjektiver ekspert A vil bruke, da er det bare å slå av!
Den overveldende, monomane og systematiske svartmalingen i norsk presse av president Trump kunne forlede noen til å tro at Norge er den 51. delstat i USA. Overfokusert er ikke på langt nær dekkende. Kan vi, please, få litt større oppmerksomhet om mer nærliggende forhold? Men når f.eks. Sylvi Listhaug sier noe om norsk skolepolitikk skjer det samme. Personen Listhaug blir fokus, selve skolepolitikken kommer i annen rekke. Det er budbringeren det er noe galt med og som må slås ned for enhver pris. HVA hun sier kommer i annen rekke.
Ytringsfriheten har fått sine grenser, det politisk korrekte trumfer alt. Et interessant og helt ferskt eksempel er unge mødre som gir uttrykk for at de gjerne skulle ha mer tid til familie, ønsker å være hjemme i lengre tid med små barn etc. De angripes for sine standpunkter. Hvordan våger de å ytre seg på en slik måte at de kommer i konflikt med det politisk korrekte, «fremkjempet gjennom en lang kvinnekamp»? Man kan selvfølgelig mene hva man vil, men man må være enig med den makta som rår!
Det er frapperende å se at de som uttrykker «sjokk og uro» over «fremveksten av ekstreme synspunkter» og «ekstreme partier» ikke skjønner at de selv har vært med på å fremskynde slike synspunkter nettopp ved sin egen intoleranse, bedrevitenhet og nedlatende holdning gjennom år til dem som mener noe annet enn dem selv.
Det var derfor Trump vant!
Og så kan vi bare beklage at et land med over 300 millioner innbyggere ikke klarte å komme opp med en mer skolert og dannet kandidat. Men ettersom vi ikke er den 51. delstat er det faktisk ikke vårt ansvar i det hele tatt. Det vi må gjøre her på berget er å dempe den norske politiske korrekthet som gjør folk her redde for å uttrykke det de mener, og ikke sette dem i gapestokk eller usynliggjøre dem fordi de ikke mener det samme som det selvdefinerende «flertallet» mener. Og litt mer dannelse og en høvisk tone vil hjelpe stort.
iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal
Trumps metode forklart: Er han «verdens beste forhandler»? (+)