Dette er en kommentar
Regjeringen forhandler om statsbudsjettet med en fanatiker.
Det finnes en scene som går igjen i de fleste filmer eller romaner om seriemordere.
Scenen jeg tenker på er det øyeblikket da en stakkars jævel finner frem til seriemorderens hule. En avstengt kjeller eller loft. Lyset fra lommelykten trenger gjennom mørket og lyser opp seriemorderens trofévegg med seriemorderens ofre eller enda mer skremmende: De kommende ofrene.
Veggen er symbol både på galskap og ondskap. Alle forstår: Den som har skapt den veggen, har et sykt sinn.
Jeg klarte ikke å la være å tenke på scener som denne da jeg i Dagbladet leste om SVs partileder, Kirsti Bergstø hadde laget en «skammens vegg» på kontoret sitt på Stortinget.
Den er fylt med avisutklipp av rike nordmenn som kritiserer den norske modellen. Bergstø sa: «Over tid har stadig mer ytterliggående utsagn fra rike menn fått prege en stadig større del av offentligheten.»
Det er selvfølgelig ufint å sammenligne Kirsti Bergstø med seriemordere som Ted Bundy, han drepte og voldtok som kjent minst 30 kvinner.
Ted Bundy var nemlig republikaner, Trumps parti!
Da er det bedre å sammenligne Bergstø med seriemorderen John Wayne Gacy som drepte 33 mennesker. Han drepte nemlig unge menn og gutter, og var dermed en skeiv seriemorder som brøt med den heteronormativiteten SV er så imot.
Gacy var også, selvfølgelig, demokrat. Det er mer Bergstø, tror jeg.
Enkelte vil hevde at jeg lar mitt eget morbide sinn, prege mitt inntrykk av Bergstøs vegg. Det er mulig, men et eksempel vil kunne klargjøre at jeg kanskje ikke er alene i min kritikk.
Forestill deg at Dagbladet hadde sluppet inn på kontoret til Per Willy Amundsen (Frp), og veggen hadde vært dekorert med kjente muslimer som Linda Noor, Muhammed Usman Rana, Arfan Bhatti og Shazi Majid, mens Per Willy Amundsen stolt fortalte at dette var «skammens vegg» for ham. Norske muslimer som breiet seg: «Over tid har stadig mer ytterliggående utsagn fra muslimer fått prege en stadig større del av offentligheten.»
Ville da selv enkelte i SV ha tenkt at det hersket en viss forvirring i Per Willy «Nattsvermeren» Amundsens sinn?
Amundsen ville med rette ha blitt stemplet som i beste fall monoman, med enkelte paranoide trekk.
Det samme kan vi nå hevde om Kirsti Bergstø, men hennes sinnsforvirring er vanskeligere å diagnostisere for de fleste av minst to årsaker.
Den første årsaken er personlig.
Kirsti Bergstøs forvirrede sinn har vært tydelig lenge.
Et eksempel er hvordan hun i 2007 kalte Venezuelas diktator Hugo Chavez for «den beste nåværende statsleder».
Et annet talende eksempel er videoen av Kirsti Bergstø som i et hav av palestinske menn demonstrerer mot israelske soldater.
Videoen viser Bergstø sammen med palestinske menn, palestinske kvinner er ikke å se. Bergstø tror at hun stiller seg på de undertryktes side, men hun fremviser den arrogansen som kun en vestlig turist kan fremvise: «Dere palestinere klarer dere ikke mot jødene, men her kommer jeg med alle vestens privilegier i rygger. Da skal dere få se at jødene lytter,» er budskapet hennes.
Det ville være en overdrivelse å si at protesten hennes førte frem.
Den andre årsaken har med SV selv å gjøre.
Partiet har en uverdig, udemokratisk fortid som det aldri riktig har tatt et oppgjør med.
Snarere er det fascinerende i hvilken grad SVs partiledere har latt seg fascinere av totalitære og autoritære regimer og bevegelser.
Berge Furre var partileder for SV fra 1976 til 1983. Han ble godt betalt av DDR. Den første partiformannen i forløperen til SV, SF (Sosialistisk Folkeparti) var Knut Løfsnes, han var trolig en påvirkningsagent til støtte for DDR-regimet i Norge.
Tidligere SV-leder Hanna Kvanmo meldte seg som 16-åring inn i Nasjonal Samling, og søkte seg som frontsøster til Tyske Røde Kors og befant seg i krigens siste dager i Berlin.
Kirsti Bergstøs forgjenger som SV-leder, Audun Lysbakken, uttrykte også i sin tid stor begeistring for Hugo Chavez og hans boliverianske revolusjon.
Disse ledernes livssyn oppsummeres mest presist i følgende Stalin-sitat: «En manns død er en tragedie. En million døde er statistikk.»
Kirsti Bergstø tilhører altså en politisk ideologi som burde ha havnet på historiens skraphaug i 1989. Bergstø med makten i Norge vil ende som Chavez ved makten i Venezuela.
SV er politikkens zombier. De er hjernedøde, men de nekter å legge seg ned. Partiet holder seg fortsatt med et prinsipprogram som bærer navnet Sosialisme på norsk. Der renner de revolusjonære klisjeene fritt: «(Det er) hovedsakelig to grupper i samfunnet: de som primært lever av sin arbeidskraft, og de som primært lever av formue … En sosialistisk økonomi skal legge til rette for at folk kan skape etter evne og få etter behov … Staten må ta kontroll over kapitaltilgangen og styre den mot fellesskapets mål gjennom direkte engasjement, lover og reguleringer.»
SVs program er en oppskrift på økonomisk ruin.
Det er ikke en påstand, men et empirisk faktum.
Thatcher oppsummerte sosialismens problem i en enkel setning: «The problem with socialism is that you eventually run out of other people’s money.»
La meg forklare hvor rett Thatcher har: Norges 400 rikeste har til sammen en formue på 2140 milliarder kroner, ifølge Kapital.
Men omlag 50 prosent av denne kapitalen har allerede flyttet ut av Norge.
Hvis SV lykkes med sin sosialisme og nasjonaliserer formuen til de av Norges rikeste som er igjen, så vil nettoen deres i beste fall være omlag 1000 milliarder kroner.
Eller omlag et halvt statsbudsjett. Seks måneders drift. Lykke til, SV.
Og selv det er vilt overdrevet. SV skaper allerede idag kapitalflukt, og et enda sterkere SV vil skape enda mer kapitalflukt.
På sosiale medier har flere gründere rykket ut mot Kirsti Bergstøs vegg. Norge er landet hvor du kan bli skattet idag av papirgevinster som du kanskje ikke vil få imorgen.
Det er en oppskrift på ruin. Forsøker SV å konfiskere enda flere verdier, vil de bli pulverisert
Bergstø må gjerne tro at rike mennesker bare lever av renteinntekter, men de rike menneskene jeg har arbeidet for gjennom mange år, hadde en ting til felles: De var arbeidsnarkomane. De arbeidet som fy. De skapte.
Mine tidligere arbeidsgivere Trygve Hegnar, Hans Geelmuyden og avdøde Per Boasson arbeidet som gale. De skapte. Arbeidsplasser og verdier for Norge, og Bergstø må gjerne late som om menn som disse ikke er bærebjelker i et samfunn som det norske, men det er altså feil.
Kanskje hun er misunnelig? Kanskje hun er feilinformert? Kanskje er hun en forblindet fanatiker?
Trolig er hun alt sammen.
En annen som kan ha fått nok av Bergstøs indre forvirring er SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski som nå skal ha blitt sykmeldt på grunn av arbeidsmiljøet i SV. Kari Elisabeth Kaski er dessverre smart. Berge Furre var smart. Audun Lysbakken er smart.
Er Kirsti Bergstø smart?
Jeg er usikker. Veggen hennes tyder på noe annet. Ideologisk fanatisme kombinert med usmakelig humor. Ted Bundy skal ha hatt en IQ på 120, John Wayne Gacy 118. Bedre enn snittet, men ikke geniale.
Trolig godt nok til å bli SV-leder.
Til Bergstøs forsvar kan man hevde at hennes indre forvirring kler SVs politiske prosjekt. De er et dypt useriøst parti som veldig få stemmer på fordi de vil ha gjennomført hele prosjektet, men fordi man tror at de kan være et press i riktig retning.
Men hva med spørsmålet jeg begynte denne artikkelen med? Drepte Kirsti Bergstø milliardærfrue Anne-Elisabeth Falkevik Hagen?
Kan det være at Kirsti Bergstø ble så rasende over hvordan Tom Hagen hadde karret til seg merverdiene skapt av hans ansatte at hun ikke orket mer, og drepte kona hans i et reint, uforfalsket sosialistisk raseridrap?
Det høres litt søkt ut.
Husk dog at Bergstøs bolig i Nittedal kun ligger omlag 25 kilometer unna Hagens bolig i Lørenskog. En illsint Bergstø forkledd med palestina-skjerf på el-sykkel, kan gjøre den distansen meget raskt.
Gitt SV-lederes fascinasjon for voldelige løsninger og autoritære ledere, synes min teori like god som noen av politiets.
Så svaret er altså?
Det er ugler i mosen, men jeg aner ikke om Kirsti Bergstø drept Tom Hagens kone. Jeg håper dog at politiet ikke utelukker noe i den videre etterforskningen.