En ny rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA) viser at det globale kullforbruket er ventet å nå et historisk toppnivå på 8,77 milliarder tonn i 2024.
Samtidig påstår byrået at veksten i forbruket vil flate ut innen 2027, avhengig av utviklingen i Kina, verdens største produsent og konsument av kull.
– Til tross for betydelig vekst i fornybar energi, fortsetter kull å være en kritisk energikilde for mange økonomier, sier rapportens hovedforfatter Carlos Fernández Alvarez.
Kina og India som drivere
Kina og India står for mesteparten av den globale økningen. Kinas kullforbruk er ventet å øke med 1 % i 2024 og nå 4,9 milliarder tonn, noe som utgjør over halvparten av det globale forbruket.
India følger tett etter med en ventet vekst på 5 % samme år, og landets kullforbruk er forventet å overstige 1,3 milliarder tonn.
I motsetning viser land som USA og EU en nedgang i kullforbruk. I 2024 er det ventet en reduksjon på henholdsvis 5 % og 12 % i disse regionene. Nedgangen er hovedsakelig drevet av overgangen til fornybare energikilder og naturgass.
Rapporten peker på at kullkraft fortsatt er den største enkeltkilden til elektrisitetsproduksjon globalt, med en forventet produksjon på 10 700 terawatt-timer i 2024.
Likevel anslår IEA at kullens andel av elektrisitetsmiksen vil falle til 31 % innen 2027, det laveste nivået noensinne registrert.
Men ikke alle tror på IEA denne gangen heller. For de har spådd nedgang i over ti år. Uten at det har materialisert seg.
På Substack peker Robert Bryce på tidligere spådommmer.
«Det internasjonale energibyrået (IEA) har vært konsekvent – og konsekvent feil – når det gjelder prognosene for globalt kullforbruk,» skriver han.
I 2015 erklærte det Paris-baserte byrået: «Kullets gullalder i Kina ser ut til å være over.»
Det året spådde de at det globale kullforbruket ville falle til 5,5 milliarder tonn innen 2020, skriver Bryce.
I sin World Energy Outlook fra 2017 uttalte IEA: «Kina forblir en dominerende aktør i kullmarkedene, men våre prognoser tyder på at kullforbruket nådde toppen i 2013 og vil falle med nesten 15 % frem til 2040.»
I 2020 sa byrået: «Med blikket rettet mot 2025 forventes kullforbruket å flate ut.» Videre het det: «Med mindre det oppstår uforutsette utviklinger som betydelig øker etterspørselen etter kull i fremvoksende asiatiske økonomier og Kina, er det sannsynlig at det globale kullforbruket nådde toppen i 2013 på litt over 8 milliarder tonn.»
«Galt, galt og galt igjen,» skriver Bryce og viser sin egen graf.
«Elektrisitet driver moderniteten og økonomisk vekst,» fortsetter Bryce.
Til tross for kullets mange ulemper, brenner land som Kina og India enorme mengder kull for å generere den elektrisiteten økonomiene deres trenger til en pris som forbrukerne har råd til.
Kull og klimautfordringen
Kull er fortsatt den mest karbonintensive fossile energikilden, og ifølge rapporten stod forbrenning av kull for 40 % av verdens energirelaterte CO2-utslipp i 2023.
«Dette kortslutter påstandene om at vi vil se betydelige kutt i globale klimagassutslipp,» skriver Bryce. Han påpeker også at kullkraftverk, som bruker to tredjedeler av verdens kullproduksjon, alene er ansvarlige for rundt 11 gigatonn CO2-utslipp.
Elektrifisering driver kullforbruket
En viktig del av rapporten viser hvordan kull, elektrisitet og Kinas økonomiske vekst er tett sammenvevd.
«En tredjedel av alt kull som brennes i dag, brukes i Kinas kraftverk,» skriver IEA.
Rapporten peker på at elektrisitetsetterspørselen i Kina øker raskere enn landets BNP, drevet av elektrifisering av tjenester som tidligere brukte andre drivstoff, samt fremvoksende industrier som datasentre og kunstig intelligens. I tillegg øker det private strømforbruket raskt, spesielt etterspørselen etter kjøling.
Iron Law of Coal
Bryce viser til «Iron Law of Electricity» — et begrep introdusert av Roger Pielke Jr. — som sier at mennesker, bedrifter og land vil gjøre det som trengs for å sikre nok elektrisitet.
Denne loven kan også beskrive kullets rolle: «Når land som Kina og India må velge mellom strømmangel og å brenne mer kull, vil de velge kull.»