Matprisene har steget langt mer enn lønningene det siste året, og Rødt mener utviklingen er en del av en bredere fattigdomsbølge. Samtidig stiller partiet seg skeptisk til Fremskrittspartiets forslag om å halvere matmomsen, som de frykter først og fremst vil gagne dagligvaregigantene.

Ifølge SSB steg prisene på mat og alkoholfri drikke med 5,7 prosent i snitt i fjor, klart høyere enn den generelle prisveksten. Rødts Mímir Kristjánsson mener årsaken er en dagligvarebransje preget av svak konkurranse og sterk maktkonsentrasjon.

– De store dagligvarekjedene utnytter en ikke-fungerende konkurransesituasjon til å loppe bønder, ansatte og kunder, og gevinsten havner hos noen få svært rike familier, sier Kristjánsson til Dagsavisen.

Mener de rike tjener på momskutten

Matprisene har engasjert hele det politiske landskapet. Frp foreslår å halvere matmomsen fra 15 til 7,5 prosent og mener det vil gi folk bedre råd i hverdagen. Partiet viser til at høye matpriser rammer lavinntektsgrupper hardest, og anslår at en vanlig familie kan sitte igjen med over 10.000 kroner mer i året.

Regjeringen og Rødt deler imidlertid skepsisen. De peker på at momskutt kan bli spist opp av prisøkninger og redusere statens inntekter. Kristjánsson sier Rødt heller vil kutte momsen målrettet, blant annet på frukt og grønt, men advarer mot brede kutt uten sterkere regulering av bransjen.

 Loading ...

Sosiale konsekvenser

– Alt tyder på at dagligvarekjedene vil utnytte et stort momskutt til å skru opp prisene, og da ender ikke pengene hos folk flest, men på toppen, sier han.

Ifølge Kristjánsson har prisveksten fått alvorlige sosiale konsekvenser. Han peker på økende matkøer og det han omtaler som matfattigdom, særlig blant lavtlønte, trygdede og minstepensjonister. Kampen mot høye matpriser handler derfor ikke bare om avgifter, men om makt, konkurranse og grunnleggende levekår.