Bakgrunnen er at skeive i større grad enn majoritetsbefolkningen rammes av psykiske helseplager, vold og rusmiddelproblemer. Samtidig opplever mange barrierer når de søker hjelp, forteller førsteforfatter Jacob Evje tilKildens nyhetsmagasin.

– Det viser seg at helsepersonell mangler både kompetanse og kunnskap når det kommer til skeives erfaringer i møte med helsetjenesten, sier Evje.

Transpersoner særlig utsatt

Rapporten (Skeives helsesøkende atferd) bygger på over 200 forskningsstudier og peker på at skeive møter de samme hindringene som andre – som lang ventetid og dårlig økonomi – men i tillegg barrierer knyttet til kjønnsidentitet og seksuell orientering. Flere beskriver lav tillit til helsetjenesten og frykt for diskriminering.

Transpersoner trekkes frem som særlig utsatt. Mange rapporterer om feil pronomenbruk, fordommer og vansker med å få tilgang til kjønnsbekreftende behandling. Lange ventelister, uklare ansvarsforhold og høye kostnader forsterker belastningen.

Evje mener kompetanseheving må skje både i utdanningene og i tjenestene, og at det trengs tydelige retningslinjer og lederforankring for å sikre inkluderende praksis.

– Det må være tillit og bygges broer mellom skeive og helsepersonell, for det virker som om mange skeive ikke har tillit til helsepersonell.

Etterlyser mer kompetanse

Førsteamanuensis Anniken Sørlie ved OsloMet sier funnene bekrefter tidligere forskning. Hun peker på at usikkerhet rundt organiseringen av kjønnsbekreftende behandling også skaper utrygghet.

Rapporten konkluderer med at uten økt kompetanse og bedre tilgang på tilpassede tjenester, risikerer en allerede overrepresentert og sårbar gruppe å falle mellom flere stoler i helsesystemet.

I rapporten er det imidlertid et større fokus på tiltak som riktig pronomen framfor mer generell fokus på psykisk hjelp når rapporten fastslår at LHBT-personer sliter mer med psykiske problemer enn gjennomsnittet.