Ja, hvorfor gjør ikke heller homo sapiens det?

I et – for menn i det minste – informativt lite essay i Klassekampen, går biolog, forfatter og Rødt-politiker Anna Blix (38) gjennom sine egne lidelser i en nylig «avlagt» graviditet. Hun har også skrevet boken «40 uker, en menneskegraviditet og 81 andre måter å få barn på»

– Som biolog synes jeg det var merkelig at evolusjonen ikke hadde funnet en bedre løsning for svangerskap hos mennesker. Hvorfor gjør vi det på en så vanskelig måte?

Kunne vi ikke bare lagt et egg?

Det er 180 millioner år siden vår dyregren – som utviklet seg til pattedyr – skilte lag med forfedrene til nebbdyret og de andre kloakkdyrene. Denne hendelsen kan vi i dag «takke for at menneskegraviditeten er så slitsom som den er,» skriver Blix og fortsetter:

«Nebbdyret, med den rare beveraktige kroppen med en nebblignende sak foran, har nemlig beholdt det mange gravide mennesker opp gjennom tidene har drømt om: evnen til å legge egg. Og med det, gjøre reproduksjonen til en hendelse som i stor grad skjer utenfor kroppen. For da kvalmen overtok kroppen min, satte seg fast i magen da jeg var seks uker på vei og ikke slapp taket før godt ut i tredje trimester, var ikke kroppen min spesiell. Vi er mange som ikke fungerer når vi er gravide.»

Blix beskriver det som en sykdomstilstand.

«Da et befrukta egg koblet seg på kroppen min, brøyt seg inn i slimhinnene i livmorveggen og tok kontroll over blodårene mine, gjorde det meg syk. Selv om det bare var tre millimeter langt og lignet på en rar liten meitemark, gjorde det at jeg ikke klarte de enkleste ting, som å spise en vanlig middag, snakke i telefon, eller selge hjernekapasiteten min til arbeidsgiveren min.»

Er det en evolusjonær feil, at noen kvinner blir så dårlige?

Trolig ikke. Man antar nå at morgenkvalmen beskytter ved at kvinnen tar tio seg mindre næring. Symptomene på morgenkvalme topper seg i de ukene der fosteret har størst risiko for å bli skadet av farlige stoffer som kan inntas som føde. I denne fasen av graviditeten har man også jeg større risiko for å bli veldiig dårlig av fordervet mat. «Immunsystemet mitt går på lavbluss for at jeg ikke skal støte ut livmorens okkupant,» skriver biologen Blix.

Studier har vist at kvinner verden over blir mest kvalme av å tenke på kjøtt, fisk og egg. Nettopp det man kan bli mest fordervet av. Morgenkvalmen er derfor trolig adaptiv.

Men det er også tobeintheten som har bidratt til «forbannelsen» for kvinner når de skal føde barn.

– Vi mennesker er helt elendige til å være gravide og føde barn. Vi skulle aldri reist oss opp på to ben. Hadde vi holdt oss i trærne, ville vi løst dette på en mye bedre måte, sier Petter Bøckman til Aftenposten, biolog ved Naturhistorisk museum i Oslo.

Mennesket er det eneste pattedyret som går oppreist på to ben. Det stiller en del krav til skjelettet. For samtidig som hoftene skal ha en åpning stort nok til å føde et babyhode, så skal bekkenet klare å holde foster og innvoller oppe i buken.

– Selv om vi har en haug med snedige, evolusjonære løsninger som skal prøve å ro oss utenom de verste problemene, er det fortsatt marginale greier. Vi mennesker føder ungene våre altfor tidlig, hoftebeinet til kvinnen går nesten opp i limingen under fødselen, og ungene våre er veldig lenge helt hjelpeløse, sier Bøckman.

Men han kan også fortelle hvorfor det ikke hadde hjulpet mye om vi heller la egg.

– Hvis du syns et babyhode er stort å presse gjennom hullet i hoftene, tenk da hvor stort det egget måtte ha vært, sier han.

For i et egg måtte all den næringen som fosteret trengte, være lagret. Dersom en baby skulle hatt nok næring i egget til det var ferdig utviklet, hadde egget blitt så stort at det ville vært en anatomisk umulighet å verpe det ut, kan biologen fortelle.

Så gitt alternativene, er det altså ikke så galt.

Barnehagestiftelse lærer barn i ett- og toårsalderen om kjønnsorganer (+)