Ja til cannabis som medisin

Avatar photo
Cecilie Lyngby
Fylkesleder DNI Oslo
Publisert 19. mai 2024 | 16:05

Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentenes meninger.

(Britt Fossum i DNI Oslo og lege Aina Mumbi er medforfattere på innlegget).

Med begrepet medisinsk cannabis kan man enten vise til hele planten, eller til ekstrakter av planten. Begge deler blir brukt til behandling av symptomer. Planten i seg selv er ikke godkjent i Norge til medisinsk bruk, men det finnes noen få legemidler basert på cannabis som er godkjent for medisinsk bruk.

Cannabisplanten inneholder mange titalls ulike cannabinoider, samt andre stoffer som kan ha innvirkning på menneskekroppen. Av disse har det vært mest forskning og interesse knyttet til THC (delta-9-tetrahydrocannabinol ) og CBD (cannabidiol). Kroppen produserer cannabinoide stoffer selv. Disse bidrar til likevekt i kroppens systemer, og er med på å regulere immunforsvar, fordøyelsessystemet, nervesystemet, smerteopplevelse og kognisjon.

THC og CBD

De to cannabinoidene THC og CBD er de som det er knyttet mest interesse til med tanke på medisinsk behandling i dag. THC kan øke appetitten og redusere kvalme. Det kan også lindre smerte, betennelser og problemer med muskelkontrollen. CBD er ingen rusgivende men kan virke avslappende. CBD kan redusere smerte og betennelse, kontrollere epileptiske anfall, og muligens være til hjelp i behandling av psykisk sykdom og avhengighet.

Risiko

All bruk av medisiner innebærer en risiko, men negative effekter av cannabis er sjeldne ved riktig bruk. Det er imidlertid noen mennesker som bør være forsiktige med eller helt unngå bruk av cannabis, og dette er hovedgrunnen til at vi ønsker at cannabis skal anerkjennes som medisin. Slik kan vi sikre riktig bruk hos dem som har nytte av det, og unngå bruk hos mennesker som ikke skal ha cannabis.

Medisinsk cannabis er det samme produktet som cannabis brukt som rusmiddel, men medisinsk cannabis gis i lavere doser og under veiledning av lege. Med bruk av virkemidler som langsom opptrapping av dose, valg av riktig kjemovar (genetisk variant), samt grundig oppfølging med tanke på mulige negative effekter er cannabis lite farlig medisin.

Rus

Medisinsk bruk av cannabis, med langsom opptrapping og bruk i minste effektive dose, gir ikke rusoppplevelse. Det er mulig å oppnå rus med cannabis, slik det er med andre medisiner med bevissthetsendrende egenskaper (sovemedisin, smertestillende), men det er ikke hensikten med behandlingen.

Vitenskapelig dokumentasjon

Cannabis er i teorien tilgjengelig i Norge for et lite antall pasienter i dag: pasienter med sterke nevropatiske smerter, pasienter med sterk kvalme etter HIV- eller kreftbehandling, og pasienter med spasitistet som følge av MS.

Begrunnelsen for denne restriktive praksis er at den vitenskapelige dokumentasjonen vedrørende effekt og sikkerhet ved medisinsk bruk av cannabisplante er mangelfull.

Dette er bare delvis riktig. Fordi cannabis er en plante som ikke kan patenteres er det lite incentiv for legemiddelindustrien for å gjøre randomiserte, dobbeltblinde studier – (RCT) – gullstandarden for god dokumentasjon – ettersom investeringen ikke kan vinnes tilbake. Store, gode RCTer finnes det dermed ikke mange av. Det finnes i midlertid mengder med annen medisinsk literatur, blant annet fra land hvor cannabis er tilgengelig medisinsk, som viser at pasienter bruker dem med suksess mot smerter, angst, insomnia, PTSD, migrene og annet, med selvrapportert effekt og dokumentert reduksjon i bruk av andre medisiner.

På grunn av den økte interessen for cannabis de seinere år, og den raske spredningen av bruk av cannabis som medisin, blir det nå også gjort stadig flere studier av høyere kvalitet, og det finnes etterhvert dokumentasjon på at cannabis er nyttig, særlig ved kroniske smertetilstander. Tidligere i år ble det publisert i British Medical Journal en metaanalyse som viste at cannabis har samme effekt som opioider ved kroniske, ikke-kreftrelaterte smerter, men betydelig færre bivirkninger.

Den mangelfulle forskningen gjør at vi ikke vet med sikkerhet hvilke pasienter cannabis er nyttig for. Dette mener vi derimot at ikke er et holdbart argument for å opprettholde den svært strenge restriksjonen av cannabis

Cannabis, brukt riktig, er et svært lite farlig medisinsk verktøy – langt mindre farlig enn medisinene cannabis potensielt kan erstatte. Når nytten potensielt er stor, og risikoen regnes som liten, er det etisk uforsvarlig å gjøre cannabis utilgjengelig for pasienter som kunne hatt nytte av det.

Dette ønsker vi å gjøre noe med.

VI KREVER ET PRØVEPROSJEKT FOR MEDISINSK CANNABIS I NORGE SOM GIR PASIENTER REELL TILGANG TIL MEDISINSK CANNABIS.

Et slike prøveprosjekt ønsker vi skal gi:

1) GENERELL FORSKRIVNINGSRETT FOR ALLE LEGER. 

Alle leger som i dag har rett til å skrive ut A- og B-preparater i Norge, skal ha rett til å skrive ut cannabis på resept til pasienter.

2) BRED INDIKASJON.

MC er rapportert nyttig også ved ikke-nevropatiske smerter, ved insomnia, for uro ved ADHD, for mareritt ved PTSD. Dette er lidelser som rammer hundretusener av mennesker i Norge, hvor behandlingsalternativene er dårlige eller ikke-eksisterende. Cannabis bør i utgangspunktet kunne forsøkes for en hvilken som helset indikasjon, dersom alle andre alternativer er forsøkt.

3) STATLIG DELFINANSIERING

Som i Danmark ønsker vi i det minste en delvis finansiering av cannabis for norske pasienter, i en blå-resept ordning.

4) DATAINNSAMLING, FORSKNINGSPROSJEKTER.

Vi er enige i at kunnskapsgrunnlaget for bruk av cannabis er for spinkelt. Vi lurer ikke på om cannabis er sikkert å bruke for de aller fleste, og vi lurer heller ikke på om det er nyttig for noen. Det vi vet for lite om er hva som virker på hvem! Vi ser ingen nytte i å iverksette flere, kjempedyre og bittesmå studier hos smertepasienter, hvor vi i beste fall kan få bekreftet det vi allerede vet (cannabis er nyttig hos noen). Det vi trenger er datainnsamling av ekte pasienter i behandling, slik at vi kan finne ut mer om hvordan og hvorfor pasienter bruker cannabismedisin, hva slags virkninger og bivirkninger de opplever, etc.

mest lest