En fersk studie fra Institutt for energiteknikk (IFE) og NTNU avslører at synet på kjernekraft nå i stor grad følger den tradisjonelle høyre-venstre-aksen i politikken.
Det skriver forskning.no.
Forskerne Pernille Seljom og Kari Espegren ved IFE har, sammen med kolleger fra NTNU, gjennomført intervjuer med politikere fra alle stortingspartiene og analysert partiprogrammene deres. Funnene viser at høyresiden, spesielt KrF, Frp og Høyre, er mest positive til kjernekraft, mens venstresiden, inkludert Venstre og MDG, uttrykker større skepsis.
Polariseringen markerer en endring fra tidligere år, hvor kjernekraft i stor grad var et ikke-tema i norsk politikk.
Felles mål, ulike veier
Til tross for uenigheten om kjernekraft, er det bred enighet blant partiene om behovet for grønn industri og utslippskutt. Likevel viser studien at det er begrenset politisk vilje til å implementere konkrete tiltak for å realisere disse målene.
Forskerne peker på at dette kan føre til at lite skjer i norsk energipolitikk de neste ti årene.
Landbasert vindkraft er i dag den mest kostnadseffektive formen for ny kraftproduksjon i Norge, ifølge NVE. Politisk motstand og folkelig skepsis gjør imidlertid utbygging utfordrende.
Les også: Forsker om Norge: – Kjernekraft må bygges på samlebånd
Kjernekraft, på sin side, er dyrere og vil ta lengre tid å realisere i høy grad på grunn av regulatoriske utfordringer fra myndighetene, men får økende støtte. Spesielt fra høyresiden.
Dette setter politikerne i et dilemma: Skal man satse på rask vindkraft-utbygging, eller investere i kjernekraft som en langsiktig løsning?
Les også: – Vi har en mer ineffektiv regjering enn folk er klar over
Fremtiden for norsk energipolitikk
Studien konkluderer med at uten enighet om konkrete tiltak og investeringer, vil Norge slite med å møte sine klimamål. Forskerne advarer om at manglende utbygging av ny kraftproduksjon kan føre til en mer anstrengt kraftsituasjon og lavere industrivekst enn ønsket, ifølge Forskning.no.
Med kjernekraft nå som en tydelig politisk skillelinje, står Norge overfor viktige veivalg i energipolitikken. Hvordan disse valgene tas, vil ifølge studien ha stor betydning for landets evne til å gjennomføre det grønne skiftet.