Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Det er ikke den norske stats oppgave å integrere personer som har valgt å komme til Norge.
Det er derimot hver enkelt person sin plikt i utgangspunktet å ta ansvar for egen integrering.
Jeg ønsker allikevel at de som har fått opphold i Norge får tilbud om et integreringsprogram som setter personen i stand til å fungere godt i Norge, men om man ikke benytter seg av dette programmet innen to år må personen dekke kostnaden av et slik integreringsprogram selv ved et senere tidspunkt.
Gjeldende politikk undervurderer i dag dessverre sterkt betydningen av norsk kultur som fundament for vårt samfunns suksess.
Med kultur mener jeg de normer for adferd som deles av majoritetsbefolkningen og som danner grunnlaget for samhandling mellom mennesker og mellom mennesker og stat.
Gjeldende politikk definerer begrepet multikultur som noe veldig positivt. Om man ser bort fra materielle ytringer som mat- og klesdrakter med mer, er et samfunn med multikultur et samfunn som fort medfører segregering og parallell-kulturer med ulik grunnleggende oppfatning av hva som er god og dårlig oppførsel, og hva som gir straff og belønning.
Dette gir fort friksjon i samfunnet vårt.
Et eksempel på dette er at klankultur og æreskultur representerer det motsatte av norsk kultur, som nok er i verdenstoppen når det gjelder tillit til myndigheter med statens monopol på bruk av vold.
Norge må lære av utviklingen i retning av Sverige
Forskere dokumenterer at utviklingen i Sverige er systemtruende, og denne utviklingen ønsker vi overhodet ikke her i Norge. Staten er kun en formell sammenslutning av formelle regler, lover, regler og systemer. Det er nasjonen, historien og kulturen som muliggjør staten og felleskapet.
Det nasjonale kulturelle felleskap er selve bærebjelken, som gir skuta Norge bly i kjølen.
Kulturen kan være vanskelig å ramme inn og beskrive, men kan summeres opp av skrevne og uskrevne skikker og vaner, samt majoritetens felles forståelse av hva som menes ved å være norsk, vår felles historie og opphav. Den nasjonale kulturen er limet som skaper tillit, evne til forståelse og samhandling mellom mennesker og som definerer grenser i forhold til andre land og kulturer.
Et folk som deler en felles kulturforståelse, vil lettere kunne samhandle i det mangfoldige uenighetsfelleskapet vårt norske demokrati tross alt er. Vi kan gjerne ta kulturen for gitt. Men det vil på sikt straffe seg. Festtaler om menneskerettigheter og demokrati blir bare bli ordpynt uten mening, og er ikke nok til å skape et felleskap. Kulturen er en integrert del av vårt demokrati.
Vår kulturarv
Den kristne kulturarven har preget nasjonen Norge sterkt helt siden Olav Haraldsson gjorde kristendommen til landets offisielle religion rundt år 1020. Den har preget hverdagslivet, festdager og merkedager samt vår landslov av 1274. Historien og kulturen er bundet og vevet sammen i språket og i den kollektive bevisstheten til nordmenn.
Grunnloven fastslår at «kristendommen og humanismen utgjør verdigrunnlaget som den norske stat er tuftet på, og at grunnloven skal sikre demokrati, rettsstaten og menneskerettighetene.»
Jeg tilslutter meg også til de felles nordiske verdiene som Nordisk ministerråd identifiserte i 2005. Disse verdiene er: tillit, likhet, lav maktdistanse, inkludering, fleksibilitet, respekt for naturen, protestantisk arbeidsetikk og estetikk. Det er disse kulturelle trekkene som får oss til å føle oss norske, og som en del av et nordisk fellesskap og som skiller oss fra andre kulturer.
Når nye generasjoner skal oppdras, eller nye mennesker kommer til Norge og skal integreres, er det derfor viktig å være helt tydelig på hva de skal oppdras i og integreres til. Om man ikke vet hva majoritetskulturen er, blir det en vanskelig oppgave å integrere personer inn i den norske kulturen. Et land som er usikker på sin egen historie, sin egen forståelse og opphav, vil ikke klare å integrere nye borgere eller oppdra og danne kommende generasjoner, godt nok.
Jeg drømmer om et rikt og mangfoldig Norge hvor alle landets innbyggere støtter opp under en norsk og nordisk kultur, samt en tydelig identitet som felles plattform.
Samtidig må personer fra andre kulturer og land ha mulighet til å leve med sine egne tradisjoner og skikker, såfremt disse ikke bryter med norsk lov og sedvane, eller på annen måte går på tvers av majoritetskulturen og skaper konflikt. Jeg tenker en at ny nasjonal strategi i læreplanen som sørger for at skolen bygger opp under og underviser i norsk kultur, historie og tradisjoner for på den måten å styrke fellesskapet og identiteten til den kommende generasjon, er en god ide.
Ytringsfrihet er demokratiets viktigste bærebjelke
Jeg anser ytringsfriheten som bærebjelken i et fritt og dynamisk og demokratisk samfunn. Frie ytringer er et av de viktigste verktøyene for befolkningen i et demokrati. Der det frie ord får virke oppstår frie tanker og meningsutveksling mellom borgere, stat og sivilsamfunn. Samfunn som lar borgere få ytre seg fritt og frimodig gir mulighet til et mangfold av ideer og kreativitet, samt muligheten til kritikk for forbedring.
Retten til fri meningsutveksling gir grunnlag for utvikling og fornyelse, og vil virke som en garanti mot ensretting og maktmisbruk. Demokratiet er ikke fri for konflikter og fiksjon, demokratiet er konflikt og friksjon. Den demokratiske medvirkende arena er måten vi som samfunn velger å løse interessekonflikter og uenighet på fredfullt vis uten vold eller trusler.
Et demokrati uten ytringsfrihet er ikke lengre et fullverdig demokrati. Ytringsfriheten er til for å beskytte retten til å prate om, og ytre seg rundt upopulære, vanskelige og kontroversielle meninger og temaer, for på den måten å kunne forbedre eller forandre samfunnet. Staten er ytringsfrihetens garantist.
Det er statens plikt å påse at borgere ikke kan skremmes eller trues til taushet av individer eller organisasjoner som ikke ønsker en fri debatt i en åpenhetskultur.
Derfor er det viktig at den enkelte person må ta ansvar for sin integrering, slik at vi bevarer en majoritetskultur som gjør Norge til det flotte landet det er.