Finlands nasjonalforsamling vedtar torsdag å trekke landet fra den internasjonale avtalen om forbud mot personellminer. Det skriver Associated Press torsdag ettermiddag. Vedtaket skjer som ledd i arbeidet med å styrke nasjonens forsvar mot et stadig mer selvhevdende Russland.
Parlamentet stemmer med klart flertall, 157 mot 18, for regjeringens forslag om å melde Finland ut av Minekonvensjonen, også kjent som Ottawa-avtalen. Finland deler en 1340 kilometer lang landegrense med Russland og ble NATO-medlem i 2023. Myndighetene i Helsingfors mener personellminer kan bli et nødvendig forsvarsmiddel i landets krevende terreng ved et mulig angrep.
– Dette er en strategisk vurdering som handler om å trygge nasjonal sikkerhet, sier en representant fra den finske regjeringen ifølge nyhetsbyrået AP.
📢JUST IN: Finland Votes to Exit Global Ban on Anti-Personnel Mines
— NEXTA (@nexta_tv) June 19, 2025
Four Baltic countries (Lithuania, Latvia, Estonia), Poland, and now Finland have taken steps to leave the Ottawa Convention.
These decisions stem from significant security concerns— especially related to… https://t.co/8EqpBYkvqI pic.twitter.com/WApU70bIk7
Etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022 har de nordiske og baltiske landene uttrykt økt bekymring for mulig russisk aggresjon i regionen. Ifølge Landmine Monitor, en internasjonal overvåkingsgruppe, brukes landminer fortsatt aktivt av land som Russland, Myanmar, Iran og Nord-Korea i 2023 og 2024. Tidligere i år har også Latvia og Litauen besluttet å forlate avtalen.
Presidenten for Den internasjonale Røde Kors-komiteen, Mirjana Spoljaric, advarer mot konsekvensene.
– Den globale enigheten som en gang gjorde personellminer til et symbol på umenneskelighet, begynner å slå sprekker. Dette er ikke bare et juridisk tilbaketog på papiret det setter utallige liv i fare og kan undergrave tiår med humanitære fremskritt, sier Spoljaric i en pressemelding denne uken.
Minekonvensjonen ble undertegnet i 1997 og trådte i kraft i 1999. Rundt tre dusin land har fortsatt ikke tilsluttet seg avtalen, blant annet store produsentland som USA, Kina, India, Pakistan, Sør-Korea og Russland.