Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika Gruppen, er i vinden igjen etter å ha vært den eneste som korrekt spådde Norges Banks rentekutt. I samtale med Ole Asbjørn Ness utdyper han hvorfor han mener kuttet var nødvendig – og hvorfor flere står for tur. Men bak de lave rentene tegner han et dystert bilde av verdensøkonomien.

– Norge har hatt det høyeste rentenivået i Europa i en tid med svakere vekstutsikter og fallende inflasjon, sier Andreassen. – Det var klokt å ta ned renten litt nå, med all usikkerheten som preger verdensøkonomien. Krig, uro i valutamarkedene og ustabile børser gjør at det er på tide å redusere farten.

Andreassen tror vi står foran en periode med flere rentekutt – og at rentevåpenet i dag er langt mindre effektivt enn før.

– Vi har én million pensjonister og store innskudd i bankene. Når renten senkes, taper mange faktisk inntekter. En kvart prosents reduksjon betyr ikke så mye for boligprisene. Og kronekursen vil fortsette å styrke seg, tror jeg.

Politisk press?

Ness stiller spørsmålet mange har tenkt: Er rentekuttet politisk styrt, i et valgår?

– Sentralbanksjefer blir alltid beskyldt for det i valgår, svarer Andreassen. – Men vi må forstå at høye renter faktisk bidrar til ekspansiv finanspolitikk. Nordmenn godtar ikke dårlige tider når oljefondet flommer over. Og når rentene blir for høye, øker presset på regjeringen til å bruke mer penger.

Han peker på at Norge skiller seg ut fra andre land nettopp på grunn av denne økonomiske handlefriheten.

– Det er nesten umulig å styre økonomien med renter alene i et oljerikt, kontanterikt land.

Et mørkt bakteppe

– Er dette en reaksjon på at det bygger seg opp til storm internasjonalt? spør Ness. – Handelskrig, krig i Midtøsten, økonomisk svakhet?

– Ja, sier Andreassen. – Det er også grunnen til at Sveits og Sverige har kuttet. Jeg tror Norges Bank er for optimistisk. De overvurderer utenlandsk vekst og boligprisene fremover. I USA ser vi nedjusterte vekstprognoser. Kanskje er USA på vei inn i en periode med lav vekst på permanent basis. Europa og Kina ser enda verre ut.

– Europa ser tøft ut

Andreassen peker på at Tyskland ikke har vokst siden 2019, og Finland knapt siden 2008. Samtidig er det vekst og lav ledighet i Sør-Europa, men Frankrikes statsgjeld er eksploderende.

– Kina har befolkningsfall på 3–4 millioner i året, industrien sliter, og boligprisene faller for fjerde året på rad. Bankene tjener ikke penger. Verdensøkonomien er et dårlig sted akkurat nå.

Ingen ny vår for oljenæringen

– Hva med Norge på litt lengre sikt? spør Ness.

– Jeg har lenge vært skeptisk til boligmarkedet, svarer Andreassen. – Endringer i egenkapitalkrav førte til et kortvarig hopp, men vi har feil type boliger. Det er dårlige tider på bygdene, og mange håndverkere sliter. Oljeinvesteringene topper i år, og neste år kommer et fall.

Han beskriver Norge som en økonomi i transformasjon, der helse og omsorg vokser frem som den største næringen.

– Boomen i olje- og leverandørnæringen etter covid var kunstig. Nå ebber det ut.

– Europa blir et sykehjem

– Så bakteppet er dystert. Hva skal komme etter oljen? spør Ness.

– Det som kommer etter oljen er helse og omsorg, sier Andreassen. – Det gir ikke særlig BNP-vekst, men det er nødvendig. Tyskland for eksempel mister industri, men sysselsettingen øker fordi folk trengs i omsorg. Europa er i ferd med å bli et sykehjem – men et hyggelig et.

Han tror Europa vil tiltrekke seg eldre, turister og studenter, spesielt fra Asia.

– Mange vil ikke bli gamle i Kina. Europa blir attraktivt for dem. Derfor vil turistboomen bare øke.

Tøffere tider for Kina og handelskrig under Trump

På spørsmål om Trump og handelskrigen svarer Andreassen at tollene vil ramme Kina hardt:

– Kineserne har forberedt seg på tollsatser på 40–50 prosent. Det betyr at produksjon flyttes til ASEAN-landene. Japan kan også bli rammet. Europa blir dratt mot en tjenesteøkonomi, med videre rentekutt som følge.

Kronen kan bli ubehagelig sterk

– Jeg tror kronen kan styrke seg mye. Vi har svak krone nå, og det hjelper eksportindustrien og turistnæringen. Men for sterk krone kan bli et problem, sier Andreassen.

Han tar igjen til orde for å knytte kronen til euroen – eller erstatte den helt.

– Kronen er en leketøy for spekulanter. Vi har ikke kontroll.

– Flere rentekutt kommer

– Dette var et lurt grep av Norges Bank, men bakteppet er dystert, sier Ness.

– Prognosene er for optimistiske, sier Andreassen. – Vi får flere rentekutt enn Norges Bank spår. Jeg tror på ytterligere 0,5 prosent ned før nyttår, og fire kutt neste år. Da vil boliglånsrenten kunne være rundt 3,5 % i januar 2027.

– Og boligprisene?

– Vanskelig å si. Vi har for få boliger folk faktisk vil bo i. Og hvis det blir fred i Ukraina, flytter kanskje tusenvis av ukrainere hjem – det vil påvirke boligmarkedet i distriktene.

– Blind høne finner også korn

– Hvordan føles det å være den eneste som spådde dette?

– Jeg har tatt så mye feil før. Det føles mer som at en blind høne fant et korn.