Trond Johansen, en av de mest sentrale skikkelsene i norsk etterretning gjennom etterkrigstiden, er død, 102 år gammel. Det melder NTB.

E-tjenesten la ut en artikkel om han i anledning 100-årsdagen. De oppsummerte livet hans på denne måten:

Under krigen var han aktiv i den hemmelige etterretningsorganisasjonen XU. Senere ble han en nøkkelperson i oppbyggingen av den norske Etterretningstjenesten, og i 1992 ble han tjenestens første assisterende direktør.

– Med sine 100 år er Johansen virkelig Etterretningstjenestens Grand old man, i tillegg til å være en av få, eller muligens den eneste, gjenlevende fra krigens motstandsrelaterte etterretning, het det i omtalen.

Fra Drammen til motstandskampen

Trond Johansen ble født i Drammen i 1924. Han var ennå ikke fylt 16 år da tyske tropper marsjerte inn i byen. Det skulle få avgjørende betydning for resten av livet hans.

Han ble tidlig aktiv i motstandskampen, først ved å distribuere illegale aviser. I 1943 ble han tvangsutskrevet til arbeid ved et av den tyske hærens administrasjonskontorer. Der fikk han tilgang til dokumenter som han kopierte og smuglet ut til den norske etterretningsorganisasjonen XU.

Det var livsfarlig arbeid.

Særlig viktige var de detaljerte rapportene han laget om utskipningene av tyske tropper fra havnene rundt Oslofjorden fra sommeren 1944. Ifølge E-tjenesten ble disse rapportene høyt verdsatt av de allierte.

I en rapport ble Johansen omtalt som «den beste kilde i hele landet».

Da situasjonen ble for farlig, kom han seg i mars 1945 over til Sverige.

Bygget etterretningstjenesten etter krigen

Etter frigjøringen var Norge i en overgangsfase. Motstandsmaskineriet skulle bygges ned, samtidig som en selvstendig, nasjonal etterretningstjeneste skulle etableres.

Da Johansen kom tilbake fra Sverige, ble han i juni 1945 kalt inn til tjeneste i Etterretningstjenestens avdeling «Adm T.P.». Avdelingen ble ledet av Wilhelm Evang, som senere ble etterretningssjef.

Navnet sto for «Administrasjon tysk personell». Oppgaven var å finne krigsforbrytere og forhøre tyske offiserer før de ble sendt hjem eller overført til Storbritannia.

Johansen ble raskt en sentral aktør.

I 1949 var han sjef for sikkerhetslaget ved Tysklandsbrigaden. Han var også sentral i opprettelsen av etterretningssamarbeidet med Vest-Tyskland. Dette samarbeidet fortsatte etter at han i 1955 ble tilsatt som attaché ved den norske ambassaden i Bonn.

Første assisterende direktør

Etter hjemkomsten fra Tyskland i 1959 ble Johansen sjef for liaison-gruppen, som hadde ansvar for fordekte operasjoner.

I 1977 ble han utnevnt til sjef for Etterretningstjenestens Seksjon D, med ansvar for spesiell innsamling og analyse.

Da den kalde krigen nærmet seg slutten, endret også rammene for norsk etterretning seg dramatisk. Glasnost og perestrojka ble fulgt av Berlinmurens fall og Sovjetunionens oppløsning.

Da Johansen i 1992 ble Etterretningstjenestens første assisterende direktør, sto tjenesten overfor en ny verdenssituasjon. Perioden frem til han gikk av med pensjon i 1994 ble preget av omstilling etter den kalde krigens slutt.

Ifølge E-tjenesten ble Johansen sentral i denne prosessen, både i kontakten med samarbeidende tjenester og i de første møtene med myndighetene om hvor omfattende aktiviteten og bemanningen i tjenesten skulle være videre.

I sin samtid ble det skrevet om ham at hans «kjennskap til og forståelse av moderne etterretningstjeneste har ikke sin make i FO/E», og at hans internasjonale standing var «usedvanlig høy».

Hedret for livslang innsats

Etter at han fylte 90 år, mottok Johansen Forsvarets hederskors. Senere ble han den første som mottok Etterretningstjenestens fortjenstmedalje.

Johansen var vanskelig å få i tale for mediene. Undertegnede ble kontaktet av Johansen på 2010-tallet på Sandvika kjøpesenter etter et tv-intervju han hadde sett.