«Panikken bør slå inn i Norge og Europa,» skriver Fabian Rene Hoffmann om utsiktene til en Trump-seier og utnevnelsen av JD Vance som visepresidentkandidat.

Hoffmann er doktorgradsstipendiat ved Institutt for statsvitenskap ved UiO.

Forskeren tegner et alarmistisk bilde av situasjonen:

«Donald Trumps visepresidentkandidat, senator J.D. Vance, er kjent for sine ytre høyre-nasjonalist-populistiske synspunkter og sin sterke støtte til det mislykkede statskuppet 6. januar 2021. Han har også bredt kringkastet sine kritiske synspunkter angående Ukrainas rettmessige kamp for å forsvare seg, uttrykt sympati for Putins Russland, og konfrontert europeiske regjeringer angående deres utenriks- og sikkerhetspolitikk,» heter det i en kronikk stipendiaten har fått på trykk i Aftenposten.

Nå tror Hoffmann at «Trumps USA vil trekke seg ut av Nato» og «forlater det gamle kontinentet».

Og da står Europa alene mot Putin og det vil være «svært bekymringsfullt, gitt at Russland har gjenoppstått som en eksistensiell trussel mot vår livsstil i Europa.»

Hoffmann mener dagens europeiske ledere ikke er til å stole på, Han mener er sannsynlig at europeiske regjeringer «fortsetter å vise ubesluttsomhet i møte med russiske trusler».

Det er ikke direkte russiske militære angrep Hoffmann tror er mest sannsynlig. For Russland innser at de konvensjonelt underlegne.

Snarere «ville Russlands primære mål i en slik krig være å utfordre og undergrave troverdigheten til Nato Artikkel 5 for å ødelegge alliansen som en relevant militærpolitisk enhet».

Stipendiaten har konkrete oppfatninger av hva Russland ville gjøre:

«Russland kunne gjennomføre avgrensede inntrengninger i Øst-Europa, kanskje Baltikum, og raskt okkupere et relativt lite territorium. Samtidig ville Russland erklære at det erobrede territoriet nå er under beskyttelse av deres atomparaply, og at ethvert forsøk fra Nato på å gjenvinne territoriet, vil bli møtt med atomgjengjeldelse.»

Hoffmann ser vider for seg at Russland kunne utføre «missilangrep mot kritisk sivil infrastruktur over Nord-, Vest- og Sør-Europa.»

Budskapet med disse angrepene, skriver han:

«Krig med Russland er utrolig kostbart. Hvis du fortsetter å motstå og hjelpe dine østeuropeiske allierte, vil det bare bli mer smertefullt. Så lenge du kjemper mot Russland, vil missilangrepene fortsette og det kan til og med bli atomangrep. Det beste alternativet, ifølge det russiske budskapet, er derfor å søke en forhandlet løsning, selvfølgelig på russiske vilkår. I det øyeblikket europeiske regjeringer vakler og avgjørende militær støtte for østeuropeiske allierte ikke er den automatiske responsen, er Nato dødt.»

Hoffmann mener å vite at «Putins mål er å gjenopprette fullstendig dominans over det han anser som Russlands rettmessige innflytelsessfære.»

Og skal vi påberope oss «politisk og militær klokskap» så krever det at vi antar at dette inkluderer territoriene til våre østeuropeiske allierte, og at det ikke vil stoppe i Ukraina.

Europa må derfor bygge opp sine våpenlagre og overbevise Russland om at vi mener alvor og er «absolutt villige til å bruke dem».

«Vi kan ikke etterlate noen tvil i Putins sinn om at ethvert angrep på NATO-territorium vil bli møtt med voldsom motstand, uansett de personlige risikoene og kostnadene involvert,» skriver han.

Og denne overbevisningen må vi vise uten USA i ryggen.

Hoffmann mener Europa står overfor en korsvei med utsiktene til Trump-seier.

«Panikken over fremtiden bør nå begynne å slå inn. Ikke en slags panikk som lammer deg, men den typen som utløser instinktet ditt om å kjempe eller flykte – og du velger å kjempe. Vi kan ikke vente til presidentvalget i november med å ta vårt forsvar på alvor,» skriver han og avslutter;

«Fra og med i dag har vi i beste fall to-tre år på oss til å gjenopprette effektiv avskrekking overfor Moskva. Ellers risikerer vi store farer. Våre ledere må handle deretter.»

Kommentarfeltet

I Aftenpostens kommentarfelt er det stor støtte og applaus til Hoffmanns skremsler og formaninger.

– Dette er et meget godt innlegg i debatten. Takk til Hoffmann. Det er avgjørende at Europa våkner nå. Budskapet må hamres inn. Russland må avskrekkes, skriver en.

– Klar og tydelig tale! Dette må nå alle Putin-etterplaprere ta inn over seg, fordi nå er det nok: De som fortsetter å repetere propaganda og usannheter og russiske narrativ, ansees nå som fiender av demokratiet! skriver en annen.

– Bravo! Dette har jeg sagt i flere måneder. Godt at noen får det ned i tekstform og publiserer det, skriver en tredje.

Men det er ogspå de som reagerer på Hoffmanns analyse:

– Makan til konspirasjonsteoretiker da, her har fantasien løpt fullstendig løpsk. Det er lurt å være skeptisk til det som skjer rundt omkring i verden, men her dras det for langt, skriver en.

– Panikk, uansett form og omfang, hjelper ingen. Og det er heller ingen grunn til det. Ukraina-krigen må sees i lys av: Russlands militærbase i Sevostopol på Krim, USAs ønske om å få Ukraina som NATO-medlem og dermed etablere amerikanske militærbaser i Ukraina, Russlands vurdering av egne nasjonale sikkerhetsbehov, Ukrainas avbrytelse av forhandlingene om delvis selvstyre for østregionene, NATOs og USAs avvisning av Russlands initiativ om å forhandle fram avtaler som skulle trygge Russlands sikkerhet. Listen kan gjøres lengre. Poenget er: Ukraina er et enkeltstående tilfelle som har vært behandlet uklokt fra Vesten si side i over ti år og som har kostet Ukraina store lidelser og ødeleggelser. Krigen skulle ha vært stoppet forlengs, og med Trump vil det skje. Da faller mange fantasiskapte skrekk-korthus sammen. Hvorfor skulle Russland angripe NATO-land? Det er mer enn nok utfordringer i det store landet, om de ikke skal invitere til store ødeleggelser og elendighet, skriver en annen,

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Det er ikke rart Trump har sansen for JD Vance