Japanske myndigheter åpner nå for bygging av en ny atomreaktor – det første forsøket på dette siden den katastrofale Fukushima-ulykken i 2011.
Kansai Electric Power, som driver flere kjernekraftverk i det vestlige Japan, vil nå gjenoppta geologiske undersøkelser ved sitt anlegg i Mihama, ifølge flere medier.
Utviklingen markerer starten på en prosess som kan ende med bygging av en helt ny reaktor – for første gang på 14 år.
Kraftig symbolsk vending
Undersøkelsene, som ble stanset etter Fukushima-katastrofen, gjenopptas nå som følge av regjeringens nye energiplan. Ifølge japanske Nippon.com ønsker nasjonen å gjøre kjernekraft til en “nøkkelkomponent” i landets framtidige energimiks.
Kansai Electric har foreløpig ikke søkt konsesjon, men planlegger å informere lokalsamfunn og sende inn nødvendige dokumenter til reguleringsmyndighetene dersom grunnforholdene tillater det.
Siden ulykken i 2011 har motstanden mot kjernekraft vært sterk i Japan, men de siste årene har energikrisen og klimaforpliktelser tvunget fram en ny vurdering.
Japan har satt mål om at kjernekraft igjen skal stå for rundt 20 prosent av strømforsyningen innen 2040, ifølge Financial Times.
I 2024 stod fossile energikilder for omtrent 68–69 % av Japans strøm, mens kjernekraft sto for rundt 8–8,5 %. Fornybar energi – først og fremst sol og vannkraft – utgjorde ca. 22–32 % av kraftproduksjonen, ifølge Ember.
Les også: – Vi kunne hatt kjernekraftverk i Grenland i dag, men Åslaug Haga la det i skuffen (+)
– Kan bryte den globale psykologiske barrieren
Mathias Meyer, styreleder i Klimavenner for Kjernekraft, mener at nyheten fra Japan sender et viktig signal – både symbolsk og energipolitisk.
– At Japan, som ble rammet av Fukushima, nå tar første steg mot å bygge nytt kjernekraftverk, er et kraftfullt signal til resten av verden. Det viser at kjernekraftens rolle som en stabil, klimavennlig og realistisk energikilde er i ferd med å få et nytt momentum, selv i land med dyp traumefølelse knyttet til teknologien, sier Meyer til iNyheter.
Han peker på at mange land nå kjemper med både energikrise, klimamål og at naturen bygges ned. Da er det ikke rart man ser på kjernekraft som en effektiv løsning.
– Japan tar nå et viktig steg som kan hjelpe til å bryte den globale psykologiske barrieren Fukushima skapte og åpne for en mer rasjonell energidebatt basert på fakta, ikke frykt, sier han.
Meyer viser til at kjernekraft ofte oppfattes farligere enn det er – og påpeker at ingen dødsfall ble direkte forårsaket av stråling etter selve reaktorulykken i 2011, noe som ofte overses i den offentlige samtalen. Tap av liv skyldes selve tsunamien og den påfølgende evakueringen – ikke kjernekraftverket i seg selv.
– Samtidig har kull, olje og gass dødelige konsekvenser hvert eneste år på rundt 9 millioner, sier han, og peker videre på dødsfall som følge av klimaendringer i tillegg til dette.
– I det perspektivet er kjernekraft den tryggeste formen for kraftproduksjon vi har, sier han.
Meyer påpeker dessuten at Tysklands beslutning om å stenge kjernekraftverkene sine som følge av Fukushima har bidratt til energikrisen i Europa og økt avhengighet av russisk gass.
Avslutningsvis uttrykker han håp om at nyheten fra Japan kan bidra til en nyorientering i Europa:
– Vi håper denne nyheten kan bidra til at Europa bygger opp mer kjernekraft, sier han til iNyheter.
Les også: Bygger første store kjernekraftverk i USA på over 15 år (+)
Møter fortsatt motstand
Miljøgrupper og lokale innbyggere i Japan har allerede uttrykt skepsis. Kritikerne peker på både risiko, kostnader og tillitsproblemer knyttet til tidligere sikkerhetsbrudd. Fukushima-ulykken i 2011 førte til evakuering av over 150 000 mennesker, og preger fortsatt den offentlige debatten.
Tilhengere peker på sin side at moderne kjernekraftverk har betydelig høyere sikkerhet enn tidligere generasjoner, og ser kjernekraft som en nødvendig løsning for å sikre stabil strømforsyning og redusere klimagassutslipp.
Dersom prosjektet realiseres, vil det ta flere år før en eventuell ny reaktor kan settes i drift. Ifølge Construction Review Online kan det ta opp mot 20 år å fullføre et slikt byggeprosjekt – forutsatt godkjenning i alle ledd.