Dette er en konsertanmeldelse av fotojournalist Pål Holden.

Helgen i uke 33 hadde Oslo besøk av reggaekongen Bob Marleys yngste sønn Damian Marley.

Dette gikk nok mange hus forbi, men så har jo ikke reggae samme posisjon i musikken i dag som under Bob Marleys storhetsdager. Og det er synd. 

Musikkformen har mye å tilby. Det gjennomgående budskapet i reggaen er at folk skal være glade i hverandre, og behandle hverandre med respekt. 

Og de som fortsatt digger denne musikkformen fra Jamaicas fattige områder hadde møtt tallrike opp til Sentrum Scene hvor konserten ble avholdt. Det var stinn brakke som det heter.

Jeg har tilbrakt helgen i reggaens navn. Først på fredag på konserten med Damian Marley, og så på reggae festival lørdag  i Porsgrunn. Konserten i Oslo ble dessverre kort for min del da jeg ikke hadde mulighet til å overvære hele konserten. Men som beskrevet over var det fullt hus, og svært god stemning. 

Men det som forundrer meg er at de yngre tilhørerne trolig ikke helt kjenner til reggaens historie og bakgrunn.

Musikken har sin bakgrunn i religionen rastafari. Og denne religionen, og dermed også musikken, har sterke forbindelser til Israel og jødedom. Det kan man høre i mange av tekstene. 

Allikevel vifter altså noen i publikum med Palestinaflagg og roper «free Palestine« 

Noe som også kveldens oppvarmer, en DJ som satte stemningen med reggaemusik, ropte ut flere ganger. Er det virkelig slik at de ikke er klar over at reggaeartister er pro-Israel i de aller aller fleste tilfeller? 

Et annet flagg som flittig går igjen på reggaekonserter og som i motsetning til førstnevnte har noe der å gjøre, var rastafari flagget som går under navnet Lion of Judah. Der har du altså en av referansene til Israel/jødedom igjen som nevnt tidligere. 

Kontrasten til dette var da Twinkle Brothers gikk på scenen i Porsgrunn på lørdagen. Som beskrevet tildigere er kjærlighet og medmenneskelighet kjernebudskapet i reggae, og i rastafarianismen. Og for å dele denne tankegangen med publikum, så burde man gjøre som Ralston Grant, vokalist i bandet, og nevne at barna i konflikten lider på begge sider. Palestina OG Israel. Ikke bare den ene. Kudos til Ralston for dette. Mannen er jo i 80-åra nå, og har nok noe mer visdom en intetanende norsk ungdom på konsert vil jeg tro.

Foto: Pål Holden.

Porsgrunn Ska og Reggae festival er den eneste i sitt slag i Norge hevder arrangøren Karjolen Pub i byen. Det får vi tro dem på. Jeg har ikke hørt om andre i hvert fall.

Festivalen hadde fått en del godt kjente artister til å opptre, og noen ikke så kjente. Hovedatraksjon på plakaten var tidligere nevnte Twinkle Brothers fra Jamaica. 

Stures Danseorkester fra Malmø i Sverige fremfører reggae på skånsk dialekt. Det er kanskje noen som husker et tilsvarende svensk band som var populære på tidlig 80-tall. Peps Blodsband. Noen husker kanskje sangen Høg Standard fra denne tiden? 

 Stures Danseorkester var nummer  to på scenen. Det første bandet rakk jeg dessverre ikke å se. Det svenske Malmøbaserte bandet ble svært godt mottat av de ca 500 tilstedeværende. Bandet spilte 10 sanger med to ekstranummer. 

Reggae har den effekten på folk at du har problemer med å ikke bevege deg i takt med musikken. Og det gjaldt også publikumet på Karjolen Pub. Her danset unge og gamle, lave og høye, tynne og tykke i takt med de fengende rytmene. Stor stemning. 

Neste band ut var det britiske bandet Popes of Chillitown. Disse spiller såkalt ska musikk. Noen husker kanskje Madness og The Specials fra 80-tallet som også var utøvere av denne musikken.

Foto: Pål Holden.

Det er en musikkform med en helt egen energi. Ja, det kan vel ses på bildene her også. Popes of Chillitown klarte det kunsstykket  å generere en moshpit blant publikum. Dette er noe som normalt er forbeholdt trash/black  metall band og lignende å få til. Så dette gikk hjem hos publikum altså.

Twinkle Brothers fra Jamaica var altså festivalens hovedatraksjon. Disse to gutta er svært godt kjent i reggaeverdenen, og har holdt på i en årekke. Allerede i 1962 startet Norman og Ralston Grant sin karriere på Jamaica. Nå har altså lille Porsgrunn klart å få gutta til å opptre på Norges eneste ska og reggae festival. Det er ganske godt gjort. Porsgrunn er jo ikke verdens navle for å si det sånn.

Da Twinkle Brothers gikk på scenen hadde det fylt seg godt opp på den forholdsvis lille plassen som festivalen ble arrangert på. Hele seansen foregikk i Karjolen Pubs bakgård. Jeg vil tro det nå var kanskje rundt 600 publikummere tilstede. Som jeg nevnte tidligere så får reggaens rytmer og spesielt basslinja folk til å bevege på seg. Og det gjorde de i stort monn under hele seansen med gutta fra Jamaica. Jeg kunne ikke se en eneste publikummer stående uten å bevege seg til musikken. Svært god stemning var det. Jeg kunne heller ikke observere at sikkerhetspersonellet hadde noen utfordringer med noe som helst. Dette til tross for ganske høy skjenkefaktor. 

Da Twinkle Brothers hadde gjort seg ferdig med sitt sett, med to ekstranummer, var det tid for besøk fra England igjen.

Foto: Pål Holden.

Faintest Idea er et ska-band fra den østlige delen av England. De fylte godt opp den lille scenen til Karjolen Pub. De er syv medlemmer i alt. Så det blir trangt.  Her var det også masse energi i overflod. Det er jo dette som aller mest kjennetenger denne musikkformen. De var over alt på scenen hele tiden. 

Dette bandet var også populært blant tilhørerne, og selv om det blir litt vel høylydt og energisk for meg, så ble det tydeligvis satt pris på. Selv om ska og reggae historisk er beslektet, er jo musikkstilene ganske så forskjellige uttrykksmessig. 

Vel, det har vært en artig uke, med mye mimring fra yngre dager. Jeg var svært opptatt av reggae da jeg var i 15-20 års alderen. Så dette var artig. Og det er ikke bare meg som liker det. Det er vist et publikum for denne musikkformen i Norge.

Jeg håper en eller annen reggaeartist kan komme opp med en skikkelig stor hit som vil sette musikkformen på det internasjonale musikkartet igjen. Fint at noen forsøker å holde interessen for reggae oppe i Norge.