«Kvinner er mer sykemeldt fra jobb enn menn. Ikke bare litt, men ganske mye».
Det skriver sykepleier og kulturhistoriker Liv Bjørnhaug Johansen i et innlegg i Klassekampen som hun har kalt «Det syke kjønn».
Statistikk fra SSB viser at kvinner har et fravær på 8,15 prosent, mens menn har 5,03 prosent.
Det vil si at kvinner har 62 prosent høyere sykefravær enn menn.
I tillegg er kvinner oftere uføre og oftere på Arbeidsavklaringspenger (AAP).
Men hvorfor? Flere hypoteser er fremlagt:
Kvinner har mer sykefravær på grunn av helseproblemer som følger det reproduktive arbeidet.
Kvinner blir sykemeldt som følge av belastninger fra livet som dobbeltarbeidende.
Kvinner har lavere arbeidsmoral enn menn, eller prioriterer jobb lavere.
Kvinners arbeidsplasser er mer helsemessig belastende enn menns.
Og sist: Kvinner er rett og slett fysiologisk mer utsatt for sykdom enn menn.
Ingen av disse hypotesene har egentlig blitt akseptert, skriver Johansen.
Men hun peker på den siste At kvinner rett og slett er sykere enn menn.
Og hun mener det er en ubehagelig sannhet, som i likestillingens og nedkjempelsen av patriarkates navn, har blitt undertrykt i forskningen.
«[A]t kvinner rett og slett er mer syke – framstår som en konklusjon man helst ikke vil lande på.,» skriver hun.
Først i år har Nav kommet med en rapport om det. Den har i liten grad fått medienes oppmerksomhet.
Det heter:
«Vi finner at kjønnsforskjellen i sykefravær i stor grad skyldes at kvinner oftere enn menn er sykmeldt med diagnoser som kvinner har større sykdomsrisiko for enn menn. Dette gjelder blant annet sykdommer og lidelser som klinisk depresjon og angstlidelser, nakke- eller skuldersmerter, kronisk tretthetssyndrom, fibromyalgi, migrene og hodepine, betennelsestilstander og autoimmune lidelser. Vi finner også at flere kvinner enn menn er sykmeldt med kreft, og at dette bidrar til kvinners høyere sykefravær.
Kjønnsforskjellene i mange av disse lidelsene, som for eksempel depresjon, angstlidelser og migrene, oppstår i ung alder, før man etablerer familie og før man begynner å jobbe i lønnet arbeid. Dette indikerer at deler av kjønnsforskjellene i helse handler om lidelser som kvinner rammes oftere av uavhengig av arbeidsliv og familieliv, og at kjønnsforskjellene i sykefravær delvis kan forklares med universelle kjønnsforskjeller i sykdomsrisiko.»
Johansen oppsummerer det på denne måten:
«De medisinske dataene slår fast at kvinner lever lengre enn menn, men er sykere. Vi har flere kroniske sykdommer og mer smerter. Vi har mer angst og depresjon. Og når vi får de samme sykdommene som menn, er vi syke lengre.»
– Det store spørsmålet er dette: Hvordan tar vi den kunnskapen med oss inn i arbeidet for likestilling i arbeidslivet?
Johansen snakker om tilrettelegging.
«Kanskje må vi tenke helt annerledes. HMS kan ikke bare handle om hvordan vi unngår å få en jernstang i hodet eller skjermer oss fra bråkete maskiner og giftige kjemikalier. På kvinners arbeidsplasser er det helt andre risikofaktorer, som uforenelige krav, smitteeksponering, emosjonelt stress og døgnrytmeforstyrrelser.
Men det er også trekk ved kroppene våre, ved immunsystemet vårt, som gjør at kvinner har annen sykdomsrisiko enn menn. For de sykdommene som kvinner får oftere enn menn, som autoimmune sykdommer og kroniske smertetilstander, er det funnet klare sammenhenger mellom vedvarende stress og sykdomsutvikling. I tillegg har kvinner langt oftere enn menn kroniske sykdommer som migrene, irritabel tarm og fibromyalgi, lidelser som lett kan utløse langvarig sykefravær om man blir presset for hardt – på jobb eller i livet for øvrig,» skriver hun.
Et annet aspekt som kommer opp er knyttet til arbeidsgivers kalkyler.
Er det slik at man løper en ekstra risiko før økte kostnader om man ansetter kvinner fremfor menn?
Bør menn dermed ha høyere lønn?
iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal
Kvinner er blitt mindre lykkelige de siste tiårene (+)
iNyheter er på plass på Arendalsuka med reporter Ole Asbjørn Ness