I Sverige tilby man nå 350.000 kroner for hver innvandrer som frasier seg oppholdstillatelsen og reiser «hjem». Også Danmark gir liknende insentiver. Men til Norge strømmer folk heller på.
Og selv om det gjøres tiltak for å begrense antallet «nye» asylsøkere, er det ingen nedgang i antallet som får permanent opphold i Norge fordi noen slektninger av dem har fått det tidligere. De kommer på såkalt «familiegjenforening» eller «familieinnvandring»
«Har du et familiemedlem i Norge som du ønsker å bo sammen med? Avhengig av hvor dere er fra, kan du søke om oppholdstillatelse, oppholdskort for familiemedlemmer av EU/EØS-borgere eller bruke registreringsordningen,» står det på UDIs hjemmesider.
Videre opplyses følgende:
«De som søker om familieinnvandring er vanligvis ektefelle, samboer eller barn av en som bor i Norge. Andre typer familiemedlemmer som kan søke er foreldre som har barn i Norge, de som skal gifte seg med en i Norge (forlovede), fosterbarn og helsøsken.»
Totalt 11 466 kom på slik familieinnvandring til Norge i 2023 ifølge UDI. De største gruppene var fra India (1287) og Syria (1218) og Pakistan (779). Men også Eritrea, der det har vært spørsmål om mange regimelojale «flyktninger» til Norge ligger tallet høyt med 544. Fra Afghanistan, et sted der det er store integreringsutfordringer i Norge, kom det 430. Fra Iran kom det 329 stykker.
Men 2023 er ikke det eneste året med høye tall.
- 2022: 11.324 personer
- 2022: 10.197 personer.
- For de tre årene 2018–2020 kom det 31.680
Det betyr at snitttallene ligger over 10.000 personer i året på familegjenforening.
Ser man bort fra den store gruppen fra Ukraina, har asyltallene ligget godt under dette hver år. Utenom ukrainere søkte vel 5.300 om asyl i Norge i 2023. Og det var et relativt høyt tall sammenliknet med foregående år.
I disse dager konkurrerer Ap og Høyre om å komme med utspill om begrensninger i innvandring og å «stille krav» til de som får opphold og skal integreres. Til og med Venstre kommer etter.
Partiene legger merke til FrPs vekst.
Høyre legger i disse dager frem sine forslag fra programkomiteen til nye krav.
– I andel av innvandringen til Norge står familiegjenforente for en relativt stor andel. Vi ønsker også å stramme inn i adgangen til familiegjenforening for å sikre at Norge ikke er et mer attraktivt land å søke beskyttelse i sammenlignet med våre naboland, sier Mari Holm Lønseth til Vårt Land.
Hun er nestleder i Høyres programkomité og også innvandringspolitisk talskvinne.
Partiet lover nå å føre «en streng, forutsigbar og bærekraftig innvandringspolitikk».
Det har formelt sett vært innvandringsstopp i Norge siden slutten av 1970-tallet. I samme perioden har antalle med innvandrerbakgrunn økt fra 2-20 prosent. Omlag 1 million mennesker har utenlandsk bakgrunn i Norge i 2024.
– Vi har færre krav til dem som kommer gjennom familiegjenforening og mange er ikke godt nok integrert i samfunnet. Altfor mange, særlig kvinner, kan ikke norsk og deltar ikke i verken samfunns- eller arbeidslivet. For mange kjenner ikke verken rettigheter eller plikter i samfunnet, og blir stående utenfor. Det er ikke bærekraftig verken for samfunnet eller for den enkelte.
– Hvilket krav mener Høyre er det er viktigst å stille de som får familiegjenforening?
– Jeg mener det viktigste kravet er å sikre bedre språkkunnskaper. Å kunne norsk er nøkkelen til å delta i lokalsamfunn, frivillighet og i arbeidslivet. Derfor ønsker vi å se på en modell med krav til å bestå et nivå norsk relativt kort tid etter ankomst, etter inspirasjon fra Danmark, sier Lønseth.
Høyre ønsker også at av de kvoteflyktningene Norge skal motta, skal det i størst mulig grad komme «hele familier» slik at enkelvise kvoteflyktninger ikke blir ankere for en skokk andre.
iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal
Perspektivmeldingen er verdiløs: Den tilslører innvandringens effekt på norsk økonomi og «humankapital»