Tilliten til norske kommunestyrer går ned, samtidig som tilliten til Stortinget og regjeringen har økt. Lokalpolitiker Lars Gärtner mener politikerne selv må ta en stor del av ansvaret – og har bestemt seg for å gi seg.

Andelen nordmenn med høy tillit til kommunestyre og byråd har falt med åtte prosentpoeng siden 2021, viser Innbyggerundersøkelsen 2026 fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). I 2025 svarte kun 48 prosent at de hadde høy tillit.

Utviklingen går samtidig motsatt vei nasjonalt. 57 prosent oppga høy tillit til regjeringen og 58 prosent til Stortinget, opp fra henholdsvis 47 og 53 prosent i 2023.

Lei av karrierepolitikken

For Lars Gärtner er tillitsfallet mer enn bare et tall. Han ble valgt inn i Vågan kommunestyre for Høyre, men sitter nå som uavhengig etter å ha meldt seg ut av partiet. Etter inneværende periode er han ferdig med politikken.

Gärtner mener hensynet til posisjoner og gjenvalg kan gjøre politikere mindre villige til å fatte upopulære beslutninger.

– For noen er politikk en karrierevei, og da er det veldig viktig å beholde posisjonen sin. Man er ikke villig til å gjennomføre upopulære beslutninger fordi det gjør at man kanskje ikke får stemmer ved neste valg.

Det uttaler Gärtner i en pressemelding i forbindelse med en Lytring-debatt der han møter to forskere og fungerende Bodø-ordfører Ida Gudding Johnsen.

Utmeldelsen fra Høyre kom som følge av «krise på krise» nasjonalt og uenigheter lokalt. I stedet for en ny periode i kommunestyret vil han heller bruke tiden på idrettslag og annet frivillig arbeid.

– For enkelt å skylde på staten

Dårlig kommuneøkonomi og manglende overføringer fra staten blir ofte trukket frem som forklaringer på misnøye med lokalpolitikken. Gärtner mener politikerne også må se på egne beslutninger.

Han trekker blant annet frem kommuner som tar opp lån med urealistiske forventninger til renter og betalingsevne, eller når kommuner selger verdier for å finansiere løpende drift fremfor å gjennomføre vanskeligere strukturelle grep.

– Politikere på alle nivå må ta innover seg at beslutningene deres får konsekvenser, sier Gärtner i pressemeldingen.

I egen kommune trekker han frem SKREI-senteret, hvor det ifølge Nord universitet er gitt til sammen 150 millioner kroner i lånegarantier. Gärtner mener Vågan har tatt på seg for store økonomiske forpliktelser.

– Det får ingen konsekvenser om politikere gjør gale valg, og det meste ser ut til å løse seg med talepunkter. Det er klart det bygger frustrasjon og mindre tillit.

Les også: – Politikerne har sviktet vanlige folk

Stoler mer på rikspolitikerne

Gärtner peker samtidig på et paradoks i undersøkelsen: Tilliten til rikspolitikken har styrket seg, mens tilliten lokalt går ned.

– Jeg tror at en av de viktigste grunnene til at tilliten synker til lokalpolitikere er alle skandalene blant våre rikspolitikere, sier han, og peker på at én mulig forklaring er at kommunene har mindre økonomisk handlingsrom og dermed vanskeligere for å innfri løfter.

DFØs tall viser at 52 prosent tror stortingspolitikerne arbeider for innbyggernes beste, mot 48 prosent som sier det samme om kommunepolitikerne.

Gärtner skal 23. september delta i en debatt om den fallende tilliten til lokalpolitikerne i regi av Nord universitet. Der møter han blant andre forskerne Christian Lo og Atle Haugsgjerd og fungerende ordfører Ida Gudding Johnsen.