En ny analyse fra tallknuserne i Pollofpolls peker på hjemmesittere som en nøkkelfaktor i neste års kommende valg.
Resultatene viser hvordan de borgerlige partienes ledelse kan være skjør dersom usikre velgere forblir på gjerdet.
Analysen er basert på målinger utført av Respons for VG den 15. oktober, og er utregnet av Jon Aabye og skrevet av Johan Giertsen.
Høyre taper velgere til Frp
Høyre opplever fallende lojalitet, som nå ligger på 71 prosent i oktober-målingen, sammenlignet med 73 prosent i september. Dersom de går under 70 prosent lojalitet, vil det være første gang denne valgperioden.
Partiet taper betydelige velgergrupper til Fremskrittspartiet.
Nettoovergangen fra Høyre til Frp er nå på rundt 60.000 velgere, som er den største overgangen mellom to partier. At Høyre lekker til Frp, er en viktig årsak til Høyres nedgang, understreker Pollofpolls.
Frp beholder på sin side en lojalitet på rett under knallsterke 80 prosent, som viser at partileder Sylvi Listhaug har en større evne til å holde på sine velgere enn hva Høyre-leder Erna Solberg har.
Frp øker sin appell
Frp har i oktober forsterket sin tiltrekning på velgerne fra Høyre og Sp. I Respons-målingen henter partiet hele 58.000 velgere fra Høyre og 48.000 fra Sp.
Frp og Høyre er også overrepresentert blant velgere som ikke stemte i 2021, noe som kan gi partiene en fordel dersom disse velgerne aktiveres før valget.
– Med andre ord er økningen for borgerlig side, og spesielt Frp, hittil denne måneden basert på overrepresentasjon blant tidligere hjemmesittere. Avstanden mellom blokkene synker med fire prosentpoeng iht de nevnte fire målingene dersom disse velgerne holdes utenfor, skriver Johan Giertsen.
Det betyr at Frp har mye å vinne på en valgkamp som klarer å sikre inn annet enn de bestemte kjernevelgerne deres.
Les også: Krisemåling for Ap i Oslo
Hjemmesittere kan avgjøre valget
Et av de mest avgjørende momentene frem mot valget er dermed hjemmesitterne – velgere som stemte i 2021, men nå er usikre. Ifølge Respons-målingen er det om lag 240.000 slike velgere fra Arbeiderpartiet (Ap) og Senterpartiet (Sp), mens de borgerlige partiene har rundt 70.000 usikre, tidligere velgere.
Det blir derfor alfa omega for regjeringspartiene å hente inn usikre velgere.
Lykkes Ap og Sp med å mobilisere sine hjemmesittere, kan det føre til betydelige endringer i valgresultatet.
De borgerlige partiene har en ledelse på 8,5 prosentpoeng i målingene hittil i oktober, men denne synker til snaue 4,8 prosentpoeng dersom hjemmesitterne ikke tas med i beregningen.
Det betyr at mye av de borgerliges fremgang i høy grad avhenger av velgere som ikke deltok ved forrige valg.
Les også: FrP med massiv velgerovergang
Alt ligger åpent i et valg som blir avgjort av usikre velgere. Men det som er tydelig er at det blir hjemmesitternes valg kommende høst. De mest misfornøyde er de som vil avgjøre om de borgerlige partiene kan sikre en seier eller om de rødgrønne kan snu trenden fra høstens målinger og fortette i regjering.