Tidligere NRK-journalist Anders Magnus var selv medlem av SV på 1970-tallet. Nå mener han partiet har sviktet sine gamle idealer om kvinnefrigjøring og kamp mot religiøs undertrykkelse.

Særlig reagerer han på SV-leder Kirsti Bergstøs opptreden i en moské under valgkampen, der hun snakket om Gaza, men unnlot å utfordre det han mener er et kvinneundertrykkende miljø.

– Dette var et progressivt parti den gangen, som nettopp tok for seg kampen for rettigheter til kvinner, til homofile, og som kjempet mot konservativ kristendom, sier Anders Magnus i en podkastsamtale med Ole Asbjørn Ness.

Den tidligere NRK-journalisten er aktuell med boken «Innvandringens skyggesider», der han blant annet retter kraftig kritikk mot den norske venstresidens forhold til konservative muslimske miljøer.

Magnus har selv bakgrunn fra SV og forteller om sitt politiske engasjement på 1970-tallet, da partiet markerte seg som en forkjemper for likestilling, individuell frihet og motstand mot religiøs konservatisme.

Han mener dagens SV har fjernet seg langt fra disse idealene, og trekker særlig frem partileder Kirsti Bergstøs opptreden i en moské under stortingsvalgkampen i 2025.

Reagerte på Bergstøs moskébesøk

Magnus forteller at han så et innslag på Dagsrevyen der Bergstø holdt en tale i en moské, sammen med imamer. Forsamlingen som ble vist på TV, besto etter hans beskrivelse utelukkende av menn.

– En av dem er jo en av Norges mest konservative og radikale islamister, sier Magnus om imamene som var til stede.

Han påpeker at han ikke vet om kvinner befant seg i et annet rom, men reagerer på at Bergstø ikke benyttet anledningen til å utfordre kjønnsdelingen og kvinners stilling i konservative muslimske miljøer.

I stedet snakket SV-lederen om Gaza og partiets krav knyttet til norske investeringer i Israel.

Magnus mener dette illustrerer en grunnleggende motsetning mellom partiets feministiske selvforståelse og hvordan det opptrer overfor religiøst konservative velgergrupper.

– Hun snakket ikke noen ting om hvor lite likestilt denne forsamlingen var. Hun burde jo refset dem for deres kvinnesyn.

Etter Magnus’ oppfatning burde Bergstø ha tatt opp hvordan kvinner og menn behandles forskjellig i enkelte moskeer, og hvordan æreskultur og sosial kontroll begrenser unge jenters frihet.

– Hun burde jo tatt opp æreskultur, æresvold. Unge jenters krav og rettigheter til å leve like fritt som guttene. Det er sånne ting hun burde snakket om i moskeen.

I stedet mener han at SV-lederen prioriterte å vinne oppslutning om partiets utenrikspolitiske krav.

– Ikke prøve å skaffe seg masse stemmer ved å love dem ting i utenrikspolitikken som hun ikke kunne love.

– Berit Ås ville gitt dem huden full

Magnus sammenligner Bergstøs opptreden med hvordan han tror SVs tidligere partileder Berit Ås ville ha håndtert en tilsvarende situasjon.

Ås var en sentral skikkelse i norsk kvinnekamp og ledet SV i en periode da partiet markerte seg sterkt mot konservative religiøse miljøers syn på kvinner og homofile.

Magnus mener den gamle venstresiden ikke nølte med å kritisere kristne miljøer som forsøkte å begrense kvinners frihet og rettigheter. Han trekker frem konservative kristne miljøer på Vestlandet som eksempel.

– Hadde hun stått i en forsamling med konservative prester på Vestlandet, ville hun jo gitt dem huden full.

Magnus mener det er vanskelig å forestille seg at Ås ville ha forsøkt å vinne støtte fra et religiøst konservativt miljø uten samtidig å utfordre holdningene deres til likestilling.

– Hun ville jo ikke sittet og jattet med og prøvd å få stemmene deres, liksom.

For Magnus representerer dette en grunnleggende forandring i partiets politiske prioriteringer.

– Så SV, fra jeg var medlem der til i dag, det har blitt et helt annet parti.

Islam Net anbefalte SV

I samtalen kommer Magnus og Ness også inn på forholdet mellom SV og konservative muslimske organisasjoner.

Ness trekker frem at enkelte har begynt å omtale SV som «Salafistisk Venstreparti», en spissformulering han selv tar æren for.

Magnus viser til at Islam Net, som han omtaler som en salafistisk organisasjon, gjennom en video før stortingsvalget i 2025 anbefalte sine tilhengere å stemme SV.

Anbefalingen ble formidlet gjennom valginitiativet MuslimerStemmer, der Islam Net-leder Fahad Qureshi var en sentral aktør. SV kom best ut i initiativets vurdering av partienes Palestina-politikk.

Magnus reagerer særlig på at en religiøs organisasjon oppfordrer sine medlemmer til å samle seg om ett bestemt parti.

– Bare det at de sier at alle i vår bevegelse skal stemme på ett parti, det er jo i strid med den liberale, demokratiske tankegangen vi har i Norge.

Han mener dette viser hvordan religiøse miljøer kan forsøke å utøve samlet politisk innflytelse, og frykter at etablerte partier tilpasser seg slike grupper for å tiltrekke seg velgere.

SV beskriver på sin side fortsatt seg selv som et feministisk parti. I partiets politikk om integrering heter det blant annet at SV vil bekjempe sosial kontroll og æreskultur, styrke innsatsen mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse og støtte organisasjoner som arbeider for kvinners deltakelse i samfunnet.

Magnus’ kritikk retter seg dermed først og fremst mot det han oppfatter som et misforhold mellom partiets uttalte verdier og dets opptreden overfor konservative muslimske miljøer.

Snakker ikke om innvandring med gamle SV-venner

Magnus forteller også om sin egen politiske fortid og de harde ideologiske konfliktene på venstresiden på 1970-tallet.

Da han studerte i Bergen rundt 1975, sto SV og det revolusjonære AKP-miljøet mot hverandre i bitre politiske stridigheter. Magnus forteller at AKP etter en sommerleir erklærte SV som sin hovedfiende, noe som førte til høylytte konfrontasjoner i studentmiljøet.

Han har fortsatt kontakt med flere av vennene fra den tiden, men innrømmer at innvandring ikke er et tema som diskuteres særlig mye når de møtes.

– Mine gamle venner i SV, vi møtes faktisk av og til og snakker om gamle dager. Vi snakker ikke så mye om innvandring, for å si det sånn.

Magnus tror ikke hans synspunkter ville falt særlig godt i smak i den gamle vennekretsen, og foretrekker derfor å la temaet ligge.

– Jeg tror ikke det er et tema som ville slått veldig godt an i den forsamlingen. Og jeg ønsker jo å ha det hyggelig.