De oppsiktsvekkende opplysningene kommer i en artikkel i NRK.

Flere norske kommuner vurderer nå å si nei til å ta imot enslige mindreårige asylsøkere. Årsaken er at kommunene også får ansvar for familiene som senere kommer gjennom familiegjenforening. Nasjonale tall viser at familieinnvandringen til personer som har fått opphold som enslige mindreårige har økt kraftig det siste året.

Et helt annet bilde enn tidligere

Kommunedirektør i Sarpsborg, Turid Stubø Johnsen, sier situasjonen har endret seg markant de siste årene.

– Det har endret seg betraktelig de siste 5–6 årene. De som kom i 2015 og 2016 fra Afghanistan var reelt sett enslige mindreårige som integrerte seg. Det vi ser nå handler ofte om store familiegjenforeningssaker. Det er et helt annet game enn det vi har vært vitne til tidligere.

Hun forklarer at familiene som følger etter kan være svært store.

– Og det kan dreie seg om mange personer – kanskje er det opp mot 10 søsken og foreldre som skal bosettes.

Mener barna styres utenfra

Ifølge Stubø Johnsen ser kommunen klare mønstre hos flere av de mindreårige som kommer.

– For det første er det barn, kanskje ned i 11–12 års alderen som kommer. Vi ser at mange av barna virker å være styrt fra et annet sted enn her. De får beskjed om å ikke forholde seg så mye til det nye samfunnet og skolen de skal gå på, sier hun til NRK.

Dobling i UDI-tallene

Tall fra UDI viser at familieinnvandringen til personer som har fått opphold som enslige mindreårige økte fra 326 i fjor til 707 da desember startet i år.

Ifølge IMDI er definisjonen denne:

«Enslige mindreårige flyktninger er barn og ungdom som kommer til Norge uten følge av foreldre eller andre voksne med foreldreansvar, og som får innvilget beskyttelse (asyl) her.

Enslige mindreårige som kommer til Norge sammen med andre voksne enn sine foreldre omtales ofte som enslige mindreårige med følgeperson. De har de samme rettighetene til representant/verge og oppfølging som enslige mindreårige som kommer helt alene.»

Millionkostnader for kommunene

Kommunene får ofte kort varsel når familiegjenforening blir vedtatt.

– Når nasjonale myndigheter fatter vedtak om familiegjenforening så får vi uten forvarsel beskjed om at det da kommer en bosetting med kanskje 10 søsken og foreldre, sier Stubø Johnsen til NRK.

I ett konkret tilfelle ble kostnadene svært høye.

– I ett tilfelle kostet en familie 14–15 millioner fordi vi tok over omsorgen for flere av barna.

Kapasitetsproblemer i Lillehammer

Lillehammer kommune har over tid tatt imot mange asylsøkere, men opplever at familiegjenforeningene skaper ekstra belastning.

– Det utfordrer kapasiteten i tjenestene våre, sier kommunalsjef Laila Owren.

Hun beskriver hvordan den mindreårige raskt får et stort ansvar.

– Personen som kom som enslig mindreårig får brått ansvar for hele familien sin.

Familier med stort hjelpebehov

Owren sier til NRK familiene ofte har omfattende behov for bistand.

– Det er gjerne familier som har stort hjelpebehov. Da får kommunen et stort oppdrag i å hjelpe med å skaffe bosted, møblere og kjøpe inn hvitevarer.

UDI vurderer ikke bærekraft

UDI-sjef Snorre Sæther peker på at direktoratets rolle er å anvende regelverket.

– Bærekraften er ikke noe vi vurderer i våre saker. Vi anvender regelverket, rett og slett, sier Sæther til NRK.

Regjeringen varsler innstramming

Justisministeren har varslet innstramminger, blant annet ved å lovfeste at familiegjenforening skal være til barnets beste. I Lillehammer er det liten tro på at dette vil gi store utslag, skriver statskanalen.

– Ut ifra de signalene som er sendt gjennom media og kriteriene som er forespeila der, så ser ikke vi at det vil påvirke familiegjenforeningene i Lillehammer noe særlig, sier kommunalsjef Owren.

Owren viser til at dette allerede er gjeldende praksis.

– Barnets beste-prinsippet gjelder allerede.