Anders Stjernholm (44) langer ut mot kristendommens påskefortelling. – Hvorfor skal min sild og snaps skylles ned med vold og drap? spør han.

Mens mange nyter påskeegg, pils og vårsol, retter den danske ateisten Anders Stjernholm en krass kritikk mot påskens religiøse budskap.

I et innlegg publisert i Berlingske omtaler han påsken som et «brutalt eventyr» og kristendommens fortelling som en «dødskult forklart som kjærlighet».

– Påsken er en merkelig høytid når man ser etter. På overflaten er det ferie og påskeegg, men under dette sniker kristendommen seg inn med en historie om blod, skyld og straff, skriver Stjernholm.

– Du skylder noen noe

Stjernholm er talsperson for Ateistisk Selskab i Danmark og mener at den kristne myten er direkte usunn – spesielt for barn.

– Hva sier vi egentlig til barna når vi messer setninger som: «Dette er mitt blod, som utgytes for mange» og «hans svette ble som bloddråper»? spør han.

Han mener budskapet er like brutalt som det var for 2.000 år siden:

– Du skylder noen noe på forhånd. Du er født syndig. Og den eneste måten du kan bli «ren» på, er gjennom en mellommann og hans smerte.

– En dårlig måte å snakke om moral

Stjernholm går langt i å sammenligne kristendommens gudsbilde med et usunt forhold:

– Akkurat som mange stakkarer unnskylder sine manipulerende partnere, kaller forkynnerne gjerne gudens vilje og handlinger for «uransakelige».

Han stiller spørsmål ved om dette virkelig er en god måte å formidle tilgivelse og moral på:

– Er det en sunn måte å snakke om eksistens og etikk? Eller er det bare en brutal myte vi ikke har fått oppdatert?

– En dyster fortelling midt i livet

Stjernholm viser til hvordan påsken sammenfaller med vårens livstegn, men mener at kristendommen forstyrrer denne naturlige gleden:

– Hver vår feirer vi at livet vender tilbake. Men midt i alt det levende, presser vi inn en dyster fortelling om blod og straff. Hvorfor skal min sild og snaps skylles ned sammen med vold og drap?

Han avslutter med et retorisk spørsmål:

– Er dette virkelig det beste utgangspunktet for feiring, fellesskap – eller barns verdsettelse av livet?

ChatGPT svarer Stjernholm

iNyheter har stilt ChatGPT følgende spørsmål om Stjernholms tekst: «Kan du foreta en analyse av det Stjernholm skriver i lys av kristendommens påskebudeskap? Er han inne på noe eller har han misforstått?»

Svaret var som følger:

Analyse: Sterk kritikk – men bygger på en forenklet forståelse

Anders Stjernholm treffer en nerve i samtiden når han kritiserer påskens religiøse innhold for å være mørkt, blodig og moralsk problematisk. Men selv om han treffer noen reelle poenger, reduserer han det kristne påskebudskapet til en karikatur.

En brutal fortelling – men med et annet mål

Det er sant at påsken, teologisk sett, er sentrert rundt lidelse, død og blod. Jesus ble ifølge evangeliene torturert og korsfestet – og det er ikke pyntet på. Stjernholm har derfor rett i at det er en voldsom historie, og at det kan være utfordrende å formidle dette til barn.

Men der Stjernholm ser en «dødskult» og et slags sadistisk arrangement, ser kristendommen en dypere mening: At Gud selv tar del i menneskelig lidelse for å forsone menneskene med seg selv. Det handler ikke om at «noen må dø for at Gud skal bli blid», men om et frivillig offer, et uttrykk for kjærlighet som trosser makt og vold. Det er paradoksalt – ja – men ikke uten hensikt.

Skyld og nåde – to sider av samme sak

Stjernholm tar også tak i ideen om synd og skyld – og hevder at kristendommen starter med et negativt menneskesyn: Du er født skyldig, og må «renses» via en mellommann. Her berører han en stor og omdiskutert del av kristen teologi: arvesynden.

Men i kristen forståelse er ikke dette ment som en fordømmelse av individet, men en erkjennelse av at mennesker – alle mennesker – gjør urett, både små og store ting. Påsken handler ikke bare om skyld, men om muligheten for tilgivelse og gjenopprettelse. Korset er både dom og nåde – samtidig.

Er det en sunn fortelling for barn?

Her er kanskje Stjernholms sterkeste poeng. Det er legitimt å spørre hvordan man presenterer korsfestelse og blod for barn – og hvilken rolle voldelige religiøse fortellinger skal ha i en moderne, sekulær stat. Mange kristne er selv opptatt av å formidle påskens budskap i lys av kjærlighet og håp – ikke som blodig offerteologi.

Men hans kritikk forutsetter også at kristne selv ikke tenker kritisk rundt sine egne fortellinger. Det stemmer ikke. Teologisk refleksjon og etisk diskusjon preger kirkene mer i dag enn noen gang.

Et spørsmål om fortolkning – ikke nødvendigvis forkastelse

Stjernholm skriver med retorisk brodd og humor, og han har klart å formulere noe mange sekulære og kulturelle nordmenn kanskje tenker, men ikke sier høyt. Men han går samtidig glipp av den dybden som finnes i kristen teologi: Påsken handler ikke om at vold er nødvendig for frelse – men at Guds kjærlighet strekker seg så langt at den går gjennom vold og død for å nå menneskene.

Han kritiserer den kristne fortellingen uten å anerkjenne hva den faktisk forsøker å formidle. I stedet for å spørre hvorfor så mange mennesker i 2.000 år har funnet trøst og håp i fortellingen om Jesu død og oppstandelse, avskriver han det hele som et «brutalt eventyr».

Konklusjon: Viktige spørsmål, men svekket av forenkling

Stjernholm setter ord på en ekte kulturell og filosofisk avstand mellom sekulære og religiøse virkelighetsoppfatninger. Han utfordrer kirken til å reflektere over hvordan den formidler påskens budskap – og det er bra.

Men analysen hans lider av å tolke kristendommen bokstavelig og kynisk, uten å ta hensyn til det symbolske, eksistensielle og kjærlighetsbaserte innholdet som mange troende ser som det egentlige sentrum i påskens mysterium.

Denne artikkelen er laget ved hjelp av kunstig intelligens.