Kurderne frigjør kvinnene – jihadistene gjør dem til slaver

Avatar photo
Helge Lurås
Ansvarlig redaktør
Publisert 20. mai 2025 | 11:06

Mens jihadistene i Syria forsøker å føre samfunnet tilbake til middelalderen, har kurderne gått i motsatt retning.

I det kurdiskstyrte Nord-Syria har kvinner fått en sentral rolle i både forsvar, administrasjon og samfunnsliv. Den kurdiske kvinnen «Newroz», som nå bor i Norge, mener forskjellen mellom de to kulturene ikke kunne vært tydeligere.

– I dag utgjør kvinner 40 prosent av de kurdiske væpnede styrkene. I regjeringen vår er det 50 prosent kvinner. I hvert departement og hver institusjon er det alltid både en mann og en kvinne i ledelsen, sier hun.

Hun forteller at det også har vært en kulturell og mentalitetsmessig frigjøring, ikke bare en formell kvotering.

– Kvinner går uten hijab. Det er vanlig. Hvis du bruker hijab i det kurdiske området, skiller du deg ut. Det finnes tradisjonelle klær og slør, men det er ikke religiøst – det er del av folkedrakten. Litt som når norske kvinner har hodeplagg på 17. mai.

Det kurdiske folket er et religiøst mangfoldig folk, forteller hun.

– Til tross for det muslimske flertallet har vi kristne kurdere, jødiske kurdere, yazidier, kaka’ier, bahaier og zoroastriere. Dette mangfoldet har gjort det kurdiske samfunnet til et åpent, tolerant samfunn som bekjemper ekstremisme.

Newroz trekker frem det hun mener er den virkelige kontrasten: jihadistenes behandling av kvinner.

– De praktiserer menneskehandel og seksuelt slaveri. De handler med kvinner, særlig kristne, yazidier og elwait, som om de er varer. Det foregår fortsatt. Det ble nylig avslørt meldinger der jihadistsoldater ba om «en kristen med blå øyne», eller «lys hud og unge». Det er grotesk.

Hun sier denne mentaliteten ikke er tilfeldig, men dypt rotfestet i jihadistisk ideologi.

– Jihadister ser kvinner som belønning. De tror på paradis med 72 jomfruer. Men også i livet her og nå skal de belønnes – med kvinner fra folkegrupper de anser som mindreverdige. Det er en gammel tradisjon, helt tilbake til Det osmanske riket. Der var det vanlig å gi kristne kvinner som gaver til sultanen. De skulle føde muslimske barn. Det samme skjer nå.

Kontrasten til det kurdiske selvstyret er, ifølge henne, total.

– Ikke bare kjemper kvinnene mot IS. De er også med på å forandre samfunnet. Vi har til og med arabiske kvinner i våre styrker. Det viser hvor dypt denne friheten går. Det handler ikke bare om kurdiske kvinner, men om alle kvinner i regionen.

Samtidig erkjenner Newroz at det finnes utfordringer, og at noen kurdiske familier bærer med seg gammeldagse holdninger – spesielt etter å ha blitt påvirket av arabiske miljøer.

– Når det skjer vold mot kvinner i kurdiske familier, så handler det ofte om emosjonell vold, sjalusi eller psykisk ustabilitet. Det er ikke en religiøs æreskultur som hos jihadistene. Og de fleste slike tilfeller skjer i diasporaen, ikke i det kurdiske området.

Hun avviser også kategorisk ideen om at kurdiske miljøer generelt er kvinneundertrykkende.

– Det finnes ingen nasjon i Midtøsten som har gjort mer for kvinners frihet enn kurderne. Unntatt Israel, er det vi som har stått fremst i kampen mot jihadisme – både militært og kulturelt.

At denne innsatsen overses i vestlig offentlighet, mener hun skyldes uvitenhet og ideologiske skylapper.

– Det er som om man ikke vil vite. Som om kurderne ikke passer inn i det forenklede verdensbildet. Vi er muslimer, men vi er ikke islamister. Vi er minoritet, men vi er sterke. Vi beskytter kvinner og kristne, mens de som får støtte, gjør det motsatte. Det er et paradoks.

Hun avslutter med en bønn til det norske folk:

– Se på hva vi har gjort. Hvem vi er. Vi kjemper ikke for hevn eller hat, vi kjemper for frihet. For kvinner, for minoriteter, for verdier Norge også tror på. Hvorfor blir vi da ignorert, mens jihadistene blir tatt inn i varmen?

Les også: Fra Assad til jihadister: En kurdisk kvinnes historie

Les også: Kurderne føler seg sviktet av Vesten – mens jihadistene får støtte

Dette er artikkel 3 i en serie basert på intervjuet med «Newroz», en kurdisk kvinne i 30-årene fra det nordlige Syria som nå er bosatt i Norge.

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Fra Assad til jihadister: En kurdisk kvinnes historie

mest lest