Utenriksdepartementets ferske rapport avslører omfattende økonomiske misligheter i norsk bistand i 2024. Nærmere 8 millioner kroner er tilbakebetalt etter avsløringer av korrupsjon, underslag og annen urettmessig bruk av midler.

I 2024 behandlet Sentral kontrolleining i Utenriksdepartementet (UD) en rekke saker knyttet til økonomisk misbruk av norske bistandsmidler. Totalt ble det tilbakebetalt omtrent 7,8 millioner kroner etter at ulike organisasjoner og samarbeidspartnere ble avslørt for økonomiske misligheter.

Ifølge UDs rapport, som ble publisert tidligere i mai, ble det registrert hele 127 nye saker om økonomiske misligheter i 2024, som er overkanten én sak hver tredje dag.

Av de 111 sakene som ble avsluttet samme år, resulterte 39 av dem i reaksjoner, hovedsakelig krav om tilbakebetaling. Av disse ble det tilbakebetalt omtrent 7,8 millioner kroner i disse sakene.

Misbruk forblir ustraffet i mange saker

Det er viktig å merke seg at ikke alle avsluttede saker nødvendigvis fører til tilbakebetaling. I noen tilfeller kan det være utfordringer med å dokumentere misbruket, eller det kan være andre grunner til at midlene ikke blir tilbakebetalt. Samtidig kan flere saker fortsatt være under etterforskning og derfor ikke er inkludert i de avsluttede sakene for 2024.

Derfor kan det totale omfanget av avslørte misligheter være høyere enn det beløpet som faktisk er tilbakebetalt.

I tillegg viser en rapport fra Riksrevisjonen at det er vesentlige mangler i hvordan Utenriksdepartementet og Norad forebygger, avdekker og reagerer på økonomiske misligheter. Dette kan indikere at det fortsatt finnes uoppdagede eller uavklarte misligheter i bistandsforvaltningen.

Siden 2007 har Utenriksdepartementets kontrolleining håndtert totalt 1717 saker knyttet til økonomiske misligheter i bistandsforvaltningen. Av disse er 1557 ferdigbehandlet, og i nesten halvparten – 763 saker – har det blitt gitt reaksjoner, som oftest i form av krav om å betale tilbake midler.

Til sammen er det tilbakeført 182,9 millioner kroner til staten.

Les også: Norge er verdensmester i bistand som ikke virker

Fra skolesekker til fiktive kostnader – slik ble pengene misbrukt

Blant de mest alvorlige sakene var en hendelse i Tanzania, der Sokoine University of Agriculture og fire samarbeidende universiteter brøt innkjøpsregler og manglet dokumentasjon for utgifter. Dette resulterte i en tilbakebetaling på over 3 millioner kroner til Norad.

I Nigeria ble Tearfunds lokale partner avslørt for valutasvindel, bestikkelser og feil i pensjonsinnbetalinger, noe som førte til en tilbakebetaling på over 800 000 kroner.

Andre bemerkelsesverdige saker inkluderer:

• Norsk Folkehjelp i Vietnam brukte midler i strid med avtalte formål, og tilbakebetalte over 250 000 kroner.
• WWF Norge i Madagaskar ble avslørt for oppblåste priser og fiktive utgifter hos en lokal partner, med en tilbakebetaling på 16 000 kroner.
• Flyktninghjelpen i Mali kunne ikke gjøre rede for omtrent 2000 skolesekker, noe som førte til en tilbakebetaling på over 70 000 kroner.

Sakene illustrerer bredden av utfordringer knyttet til økonomisk misbruk i bistandsarbeidet.

De fleste mislighetssakene inneholder flere typer regelbrudd. I 2024 fikk 39 saker reaksjoner: 13 gjaldt svindel, som manipulasjon av regnskap, 11 handlet om underslag, og én sak gjaldt korrupsjon.

De resterende 14 sakene falt under kategorien «annet», som omfattet manglende rapportering, udokumenterte utgifter, brudd på anskaffelsesregler og feil bruk av midler.

Les også: Norske skattepenger bidrar til Taliban-styrt undertrykking

Nulltoleranse for økonomiske misligheter

UD opprettholder en streng nulltoleransepolitikk for økonomiske misligheter. Dette innebærer at alle avvik fra avtalte forutsetninger for bruk av midler blir fulgt opp, og at misligholdte midler skal tilbakebetales, fremhever Regjeringen i sin rapport.

Tilskuddsmottakere er ansvarlige for å ha systemer som forebygger, avdekker og rapporterer økonomiske misligheter, både i egen organisasjon og hos samarbeidspartnere. Når mistanke om økonomiske misligheter oppstår, blir videre utbetalinger til den aktuelle mottakeren vanligvis stanset inntil saken er undersøkt og nødvendige tiltak er iverksatt.

I mange tilfeller gjennomfører tilskuddsmottakeren selv en gransking og stanser overføringer til saken er avklart. Dersom dette ikke skjer, kan Sentral kontrolleining i UD selv gjennomføre undersøkelser, ofte i samarbeid med eksterne eksperter.

Les også: Norge bruker seks ganger så mye på bistand per sysselsatt som USA – og det er før USAID ble kuttet

De avslørte sakene i 2024 spenner over flere kontinenter, med tilfeller i blant annet Tanzania, Vietnam, Nigeria, Madagaskar, Mali, Kenya, Sør-Sudan og Honduras.

I Revidert nasjonalbudsjett for 2025 foreslår regjeringen et bistandsbudsjett på 57,1 milliarder kroner. Det tilsvarer omtrent 19 700 kroner i skatt per sysselsatte nordmann.

Spørsmålet mange nå stiller seg, er om norske myndigheter gjør nok for å hindre at skattepenger havner i feil hender.

Rapporten for 2024 viser at økonomiske misligheter fortsatt er en betydelig utfordring i norsk bistandsarbeid. UD understreker viktigheten av kontinuerlig overvåking og oppfølging for å sikre at bistandsmidler brukes i tråd med avtalte formål.