Dette er en kommentar.

Regjeringen, sammen med LO og NHO, er blitt enige om et lovforslag som krever minst 40 prosent av hvert kjønn bedriftstyrene rundt om i landet.

Forslaget er ikke bare symbolsk. Det er nemlig ikke kun giganter som Telenor og Equinor som rammes. Innen 2028 skal loven omfatte 20.000 norske bedrifter, små som store.

Årsaken til at denne politikken er forferdelig, har vi gått gjennom i den norske samfunndebatten mange ganger de siste årene. Kort oppsummert: Kvinner og menn er biologisk ulike og går derfor til ulike yrker. Kvinner blir ikke nektet adgang til nærsinglivet eller topposisjoner. Kvinner har simpelthen andre preferanser, og velger å bidra til samfunnet på andre området.

Å tvinge bedrifter til å velge kvinner hvor de ellers ville foretrukket en mann med andre kvalifikasjoner, vil bare ytterligere skade de bedriftene som ikke enda har flyktet til Sveits eller solgt seg ut til utlendinger for å spare på regjeringens kleptokratiske formuesskatt.

At politisk korrekthet, ideologi og kjønnsforvirring har infestert de sosialistiske partiene våre er gammelt nytt. Tragedien er at Høyre er enig med sosialistene.

– Høyre mener tiden er inne for å stille tydeligere krav for å sikre bedre kjønnsbalanse i styrer. Et slikt krav vil bidra til bedre mangfold. Det er positivt på at både LO og NHO støtter regjeringens forslag, sier Linda Hofstad Helleland, næringspolitisk talsperson i Høyre.

Under Solberg-regjeringen var Helleland likestillingsminister. Også da forfektet hun denne ekstreme identitetspolitikken som er bygget på en kvinnefiendtlig tanke om at kvinner må ape etter menn for å være likestilte. Årsaken til at de kjemper for denne mannefiendtlige politikken er at de oppriktig tror at kvinner og menn er helt like «under panseret», og at årsaken til at kjønnsbalansen i nærings- og yrkeslivet ikke er 50/50, forklares av patriarkalsk ukultur og sosialisering. Denne hypotesen har imidlertid evolusjonsbiologer og kjønnsforskere tilbakevist i 40 år.

De tror også at hvis kvinner ikke tjener nøyaktig like mye som menn, så kan menn misbruke «makten» de har over kvinnene i samfunnet. Det er merkelig å tenke slik, ettersom kvinner har langt større forbrukermakt enn menn. Kvinner står faktisk for 74 prosent av kjøpsavgjørelser, selv om de tjener mindre penger enn menn. I praksis er mannen arbeidshesten, og kvinnen er kusken på vogna.

Kun ett parti står imot radikal identitetspolitikk

De fleste av oss tenker at «woke» politikk er forbeholdt SV og Rødt, og at det kanskje smitter litt over på Arbeiderpartiet. Mange stoler nok på at Høyre, KrF og FrP vil rydde opp i de verste sakene neste gang de går i regjering.

Det kommer ikke til å skje, ettersom Høyre, det største partiet på borgerlig side, er enig med sosialistenes misforståelse av likestilling. Det hjelper ikke på at de borgerlige partiene Venstre og KrF også ønsker å bruke kjønnskvotering hvor de mener det er behov.

Bare Fremskrittspartiet sier klart og tydelig at de er motstandere av kjønnskvotering og lignende politikk. Problemet er at FrP ikke kommer til å veksle ut sine 11 til 16 prosent oppslutning mot et politisk frontalangrep mot radikal identitetspolitikk i forhandlinger med andre borgerlige partier. FrP vil heller bruke sin politiske valuta på innvandring, infrastruktur, eldreomsorg og annet. Det er for så vidt klokt av FrP, ettersom det er mye som må ryddes opp i etter sosialistene også der.

Det er altså nytteløst å bekjempe denne radikale politikken, med mindre en betydelig andel av de nå 30 prosentene av befolkningen som vil stemme Høyre innser at de ikke er så enig med partiet sitt som de tror.

Jeg tror det er mulig. Min erfaring er nemlig at veldig mange nordmenn ser problemet i politikken som føres av venstresiden (inkludert Høyre, Venstre og KrF).

Høyre-folk må komme ut av skapet

Jeg opplever at mange av Høyres politikere er mer enig med FrP enn sitt eget parti. Den eneste grunnen til at de melder seg inn i Høyre fremfor FrP, er at de ikke orker å bli uglesett eller stemplet som rasister eller på andre måter bli ansett som «ekstreme».

Når Høyre-folk tar «valgomatene» fra VG og NRK, så kommer gjerne FrP på førsteplass.

Jeg skjønner det godt. Jeg er selv medlem i Fremskrittspartiet, og jeg vet godt at medlemskapet koster. Man må tåle å bli møtt med spørsmål som «er det sant at du er rasist?» når man møter tenåringer på fest. Å være FrPer er på mange måter en drittjobb for de med en nærmest autistisk interesse for politikk. Man må verdsette sannhetssøken over sosial status.

Men heldigvis kan man stemme FrP uten å melde seg inn. Man kan være «moderat borgerlig» i sosiale sammenkomster, og late som man stemmer Høyre, mens man i all hemmelighet stemmer FrP.

Som Olav Thon en gang sa: «En stemme til Fremskrittspartiet vil gjøre det enklere for Høyre å føre Høyre-politikk.»

Kjønnskvotering er alt annet en høyrepolitikk. Det vet Høyre. Samtidig vet de at et borgerlig flertall krever at Høyre strekker ut en hånd til sentrumsvelgere ved å sløse bort et noen milliarder på symbolske klimatiltak og å pushe feministisk retorikk for å vinne over de kvinnelige velgerne som høyresiden sliter med.

Forhåpentligvis vil flere av Høyres velgere etterhvert våkne opp til galskapen i eget parti, for så å gi sin stemme til FrP.

Jo flere Høyre-velgere som stemmer FrP, jo mer høyreorientert vil Høyre gjøre seg. Fremskrittspartiet må nemlig stå veldig sterkt før det vil lønne seg for Erna Solberg å stjele velgere fra FrP fremfor sentrumspartiene.

Det er også interessant at identitetspolitikk er en sak som i størst grad engasjerer de unge. Samtidig ser vi at FrP ble det største partiet på borgerlig side i skolevalget i 2021. Kanskje vil vi se et ungdomsopprør mot «woke»? Det er snart på tide at pendelen svinger tilbake.

Alle taper på kvotering

Vi må i alle fall ikke la problemet feies under teppet. Det er forståelig at folk på høyresiden går lei av alt maset om kjønn og likestilling, men det er tross alt destruktiv politikk venstresiden nå fører. Derfor må vi kjempe imot.

Kjønnskvoteringen som denne uken ble foreslått av regjeringen og LO er ideologisk, og vil på ingen måte gjøre samfunnet bedre, verken for kvinner eller menn.

Likestilling handler om at alle skal ha de samme rettighetene og mulighetene. Likestilling handler ikke om at alle skal ende opp like. Frihet tillater oss å forme eget liv, og ulike mennesker med ulike preferanser vil ende opp med ulike liv hvis de får velge selv. Det er grunnen til at de nordiske landene har den mest kjønnsdelte arbeidsstyrken i verden.

Sosialistene trodde kvinner og menn naturlig ville jemne ut kjønnsbalansen etter hvert som Norge ble friere. Det motsatte skjedde, nettopp fordi kvinner og menn har lyst å gjøre ulike ting.

Om kvinner selv ønsker å jobbe i sosiale yrker som utdanning og omsorg, så er det helt greit. Vi må feire kvinnenes bidrag, og jobbe for å forbedre vilkårene i yrkene de foretrekker, i stedet for å kjeppjage de opp i kapitalismens brutale øverste etasje.

Om menn i større grad ønsker å jobbe seg halvt ihjel og delta i «cut-throat» konkurranse om høytlønnede jobber, så er det også helt greit. Det er bare positivt for samfunnet at kompetente menn uhindret får bruke kompetansen sin til å skape verdier.

Kapitalisme er frie mennesker som frivillig inngår gjensidig fordelaktive private transaksjoner. Høye lønninger kommer som regel fra krevende stillinger. Når det lønner seg for menn å kjempe seg til toppen, så vinner hele samfunnet. Derfor er det regressivt å kvotere menn ut av stillinger med høy lønn i «likhetens» navn.

Kvinner blir ikke lykkeligere av å ape etter menn. Det er mer til livet enn penger, karriære og ting. Til tross for flere tiår med likestilling og fiksering på «likhet», har faktisk kvinner blitt mindre lykkelige.

Det er langt på overtid at vi bestemmer oss for å akseptere og feire forskjellen våre. Kun da vil vi forbedre samfunnet. At ideologene i Oslo stikke kjepper i hjulene på norske bedrifter gagner ingen.

Forfatteren er medlem i Fremskrittspartiet.