Dette er en historisk mulighet til å svekke og kanskje fjerne regimet i Iran, mener panelet Ole Asbjørn Ness har satt sammen.

Krigen mellom Israel og Iran har åpnet et strategisk vindu. Etter bare én uke med israelske angrep er Irans militære ledelse sterkt svekket, missilkapasiteten redusert og regimets legitimitet i fritt fall.

– Hvis dette regimet overlever denne krigen, kommer det aldri en slik mulighet igjen, sier Høyres stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand. I studio diskuterer han sammen med oleanalytiker Trond Omdal og redaktør og tidligere etterretningsoffiser Helge Lurås hvordan Vesten bør utnytte øyeblikket – og hvorfor dette kan være slutten for den islamske republikken.

– Israel har oppnådd nærmest full måloppnåelse. De har tatt ut store deler av Revolusjonsgardens toppledelse, og de tar ut utskytningskapasiteten til ballistiske missiler etter hvert som den eksponeres. Det er vanskelig å se hvordan Iran skal komme seg ut av dette, sier Farahmand.

Han peker også på hvordan Israels presise målvalg og kontinuerlige overvåkning har gjort det nær umulig for Iran å gjenoppbygge kapasiteten.

– De bombet ikke universitetet, de bombet ikke sivil infrastruktur. De tok forskerne som utviklet missiler. Dette er forskere som er en del av Revolusjonsgarden. Dette er ikke kreftforskere, understreker han.

Et selvsikkert Israel – og et isolert Iran

Helge Lurås mener Iran i realiteten står uten virkemidler.

– Israel har tilnærmet fullstendig luftherredømme. De tar ut utskytningsrampene én etter én. Iran klarer ikke å sende nok missiler til å overvelde det israelske skjoldet. Det er få tap på israelsk side, og derfor ikke noe innenrikspolitisk press for å stoppe operasjonen, sier han.

Dommedagssekt med missiler?

Samtaleleder Ole Asbjørn Ness stiller spørsmålet mange lurer på: Kan et regime som presses opp i et hjørne, finne på å bruke «møkkete bomber» eller andre masseødeleggelsesvåpen?

– Dette regimet er en dødskult, svarer Farahmand. – De har ventet i 45 år på at den 12. imamen skal vende tilbake. Men spørsmålet er: Hva har de igjen av kapasitet? Når Israel i tillegg har tatt ut tankflyene deres, mister de rekkevidde med jagerfly også.

Han legger til:

– Dette er ikke et regime med bred legitimitet. Israel har produsert droner på iransk jord med tillatelse fra forsvarsdepartementet. Da snakker vi om et pil råttent system.

Amerikansk nøling og usikker militær kapasitet

Trond Omdal, som har lang erfaring fra energisektoren, mener USA foreløpig lar Israel fortsette operasjonen alene – og kanskje med god grunn.

– Det har vært en diskusjon i amerikanske medier om hvorvidt de såkalte Bunker Buster-bombene faktisk kan nå dypt nok ned i anleggene i Fordow. De er bygd med opptil 100 meter fjell og betong over, mens bombene offisielt når 60 meter. Så det kan hende USA rett og slett ikke har den nødvendige kapasiteten, sier Lurps

Lurås mener dette likevel ikke bør føre til tilbakeholdenhet.

– Dette er den beste muligheten Vesten har hatt på 45 år til å dytte dette regimet over kanten. Det finnes knapt noe verre enn det som allerede styrer Iran, sier han.

Olje, shipping og geopolitiske ringvirkninger

Omdal beskriver hvordan konflikten har gitt kraftige utslag i energimarkedene – og hvordan ulike eskaleringsscenarier vil kunne påvirke oljeprisen.

– Hvis Iran stenger Hormuz, snakker vi om 20 prosent av verdens oljetransport. I så fall er det noen som tror oljeprisen kan gå til 150 dollar. Men markedet tyder nå på at man tror dette går fortere over, sier han.

Han sammenligner det israelske angrepet med et hypotetisk scenario under 2. verdenskrig:

– Jerusalem Post skrev at dette var som om man før D-dagen hadde klart å drepe Himmler, Keitel og Rommel, og samtidig satt ut Luftwaffe. Det sier noe om hvor presist og effektivt det israelske angrepet var.

Revolusjonsgarden: Kjernen i regimets makt

Ifølge Farahmand er Israel presise i å ramme regimets militære og undertrykkende apparat – særlig Revolusjonsgarden og Basij-militsen.

– Dette er de som har stått for kidnappinger, tortur og drap på sivile i Iran. De drepte 3000 mennesker under protestene mot bensinprisene. Det iranske folk vet hvem fienden er, og det er ikke Israel. Det er Revolusjonsgarden, sier han.

Han påpeker at regimet mister legitimitet også i egne støttemiljøer:

– Den såkalte samlingen rundt flagget, den ser vi ikke. Folk vet at dette ikke er en krig mellom Iran og Israel – det er en krig mellom Israel og regimet.

Håp om opprør – og advarsel mot forhandlinger

Flere i studio uttrykker håp om at presset mot regimet kan skape en åpning for et folkelig opprør, kanskje støttet indirekte av etterretning.

– Israel har åpenbart en betydelig etterretningspenetrasjon i Iran. Det kan brukes til å sabotere regimets respons, spre desinformasjon og skape rom for en oppstand, sier Lurås.

Farahmand advarer samtidig mot å la seg lure av forhandlinger:

– Iran har brukt forhandlinger som en taktikk for å vinne tid og svekke vestlig motstand. Dette er ikke en aktør vi kan stole på. Derfor må Vesten være ekstremt forsiktige med å gå i dialog nå, sier han.

«Norge bør holde munn»

Avslutningsvis blir Norges rolle diskutert. Både Lurås og Farahmand er kritiske til regjeringens holdning.

– Den norske regjeringen burde holde munn. La israelerne gjøre jobben. Dette er også i vår strategiske interesse, sier Lurås.

Farahmand følger opp:

– Iran har ført skyggekrig mot Vesten i 40 år, i Irak, i Afghanistan og gjennom terror i Europa. Hvis vi legger atomdimensjonen oppå det, er det helt legitimt at Israel tar grep nå.

Han advarer også mot at en framtidig fri iransk stat vil kunne bli en nær alliert av Israel og India – noe flere aktører i Midtøsten frykter.

– Regimet kan falle, og det kan skje nå

Til tross for risikoen for borgerkrig og uro, mener panelet at tiden er inne for å presse regimet i Teheran.

– Hvis dette regimet faller, kan det åpne for en bedre framtid for både iranerne og regionen, sier Farahmand. – Men vi må forstå at dette er et historisk øyeblikk. Og det kan være det siste på veldig, veldig lenge.