Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Cannabis har vært tradisjonelt brukt i hele Afrika fra Marokko og Egypt til Sør-Afrika der det bare er å plukke planten.

Det oppstod en cannabiskult i USA og resten av den vestlige verden, med flower Power bevegelsen på slutten av 1960-tallet der man lovpriste cannabis og andre hallusinogener som et slags frelsemiddel som utvidet forståelsen av verden.

Det hele startet med Aldous Huxlys bok «The Doors to Perception», det var riktignok mescalin, et annet hallusinogen. Bruken ble også meldt som ufarlig og mildere enn alkohol, som fører til utagering. Cannabis fører til det motsatte, unntatt de få som får «bad trip» og går inn i en kort eller livslang psykose.

I og med at det var et tradisjonelt rusmiddel, var det ikke på listen over narkotika.

Gamal Abdel Nasser, som tok diktatorisk makt i Egypt i 1954, ville gjøre Egypt til en moderne stat. Han oppdaget at cannabis sløvet ned folket slik at modernisering ikke var mulig. Han kjempet for å få cannabis inn på listen over skadelige narkotika, og fikk det igjennom.

Vitenskap

På slutten av 60-tallet var det lite seriøs vitenskap om emnet, det meste av det som var skrevet av såkalte vitenskapelige artikler var produsert av forskere som sympatiserte med cannabiskulten.

De hadde en rekke henvisninger til artiklene sine, men dette var henvisninger til hverandre, og endte opp i ingenting. Det var en periode i 1968 da jeg leste disse artiklene og alle henvisningene, og kan med hånden på hjertet si at det hele var svindel. Jeg leste også boken «The doors to perception», og skjønte allerede da at det var vrøvl. Dette har på likevel blitt et vesentlig grunnlag for den nåværende debatten på grunn av den store mengden kultpreget litteratur.

I 1968 fant jeg ved intens leting i universitetslitteratur bare en seriøs artikkel, den var fra Sør-Afrika der cannabis er i tradisjonell bruk. Den dokumenterte at regelmessige cannabisbrukere endrer psyke etter at de har startet bruk, de blir fantasiløse og ensporet. De glemmer verden omkring seg, blir urealistiske, skitne og uflidde, og tar seg ikke lenger av familien, og barna sulter ofte.

I 1984 var jeg på en kongress i USA. Der var det en universitetsprofessor som holdt et foredrag om sin forskning på cannabis. Det jeg spesielt husker er et forsøk på frivillige studenter som røkte nikotin, men ikke hadde prøvd cannabis. De ble først testet med kognitive tester og matematiske tester. De ble så delt i to grupper, halvparten fikk blandet cannabis i røyken og den andre halvparten røykte bare tobakk. Forsøket ble avsluttet etter en uke og de samme testene. Ved avslutningstestene hadde de som hadde brukt Cannabis vesentlig reduksjon i treff på testene. I ett år etter forsøket var det ingen som brukte cannabis, og de ble testet igjen. Også da var det lavere resultater for de som hadde brukt cannabis.

Nå er det mange som har forsket på dette, og de finner de samme resultatene. De finner også sannsynlig at mange unge som slutter med misbruk har skader for resten av livet.

Som i 1968 må jeg også nå søke for å finne dette. Søk med AI støtter også at det kan være livsvarige skader hos de som har sluttet med misbruk.

Hvorfor er ikke dette med i den offentlige debatten?

Jeg tror at den ensporete kulten fremdeles har like stor makt som under Flower Power, og med sin ensporete tyngde overdøver den demokratiske debatten.

Konsekvenser av fri cannabis i et samfunn

Jeg tror det allerede ble dokumentert i Egypt på 1950-tallet og i Sør-Afrika på 1960-tallet. Selvstendig tenking, tiltakslyst og fantasi blir redusert. Hele samfunnet fungerer dårlig, og man må ha hjelp fra utlandet.

Hvem skal hjelpe Europa dersom vi gir fritt slipp på cannabis? Må vi søke hjelp hos Singapore, Malysia, Kina?