I forbindelse med en politikontroll akselererte vedkommende (heretter benevnt som tiltalte) bilen, den traff høyre armen til en politibetjent, og stakk deretter fra stedet.  Politiet kjørte uttrykning etter aktuell bil, men mistet raskt øyekontakten.

Oslo tingrett
Hovedforhandling ble holdt i Oslo tingrett 14. august 2023. Tiltalte (20) møtte, men erkjente seg ikke skyldig.

Aktor i saken, politiadvokat Nikolai Alexander Norgaard Ruen, ønsket at tiltalte ble dømt i samsvar med tiltalebeslutningen:

• straffeloven § 155, vold mot politiet,
• vegtrafikkloven § 31 første ledd, jf. § 3 – aktsomhetsregelen,
• vegtrafikkloven § 31 første ledd, jf. § 10 første ledd – unnlate straks å stanse for kontroll når politiet krever det,

til fengsel i 24 dager, tap av førerrett i 18 måneder og til å betale saksomkostninger etter rettens skjønn.

Forsvareren, advokat Håvard Flatland, mente at tiltalte måtte frifinnes og/eller at han ble ansett på mildeste måte.

Rettens vurdering
Retten, ved dommerfullmektig Ørjan Torsteinsen Walseth og de to meddommerne, kom frem til at det var tvil om at tiltalte hadde oppført seg slik tiltaleslutningen tilsa.

I retten meddelte tiltalte at det ikke var han som hadde kjørt bilen, hvorpå retten i sin bevisvurdering mente at det ikke var grunnlag for å utelukke tiltaltes forklaring.

De bevis i saken som ble ført for at tiltalte var sjåfør, var vitneforklaringen til politibetjenten som hadde forsøkt å vinke tiltalte inn til kontrollposten.

Politibetjenten opplyste i retten at han i ettertid hadde identifisert tiltalte ved passbilde. Bakgrunnen for søk i passregisteret, var fordi bilen var registrert på tiltaltes mor.

Moren har ingen andre sønner enn tiltalte, og de har samme folkeregistrerte adresse. Retten mente at en slik bekreftende identifiseringsmetode var beheftet med usikkerhet.

Politibetjenten var ikke i tvil i sin sak. I politirapporten etter hendelsen fant han det «overveiende sannsynlig» at tiltalte var riktig gjerningsperson. I tillegg, da politibetjenten forklarte seg i retten, var han «sikker» på at tiltalte var rett person.

For øvrig påpekte retten at det ikke er gjort ytterligere etterforskningsskritt for å belyse tiltaltes eventuelle involvering. Det ble for eksempel ikke foretatt ransaking av tiltaltes mobiltelefon for geolokasjon eller bilen med tanke på DNA.

Basert på bevistilbudet, kom retten frem til at det var rimelig tvil om at tiltalte var riktig gjerningsperson. Derfor ble tiltalte frifunnet for samtlige tiltaleposter.

Dommen var enstemmig.