Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Ville det vært fred i verden dersom vi fjernet landegrenser, religioner og privat eiendomsrett?

Slike spørsmål har blitt debattert temmelig hissig i noen dager etter at Høyre-politikeren Simen Sandelien publiserte en tekst på sin Facebook-vegg med kritikk av John Lennons sang, «Imagine». Han var også kritisk til at denne sangen blir brukt av Human-Etisk Forbund (HEF) i deres human-etiske konfirmasjoner, all den tid den ifølge Sandelien, inneholder nærmest en venstreorientert propaganda.

Etter at Erik Stephansen kom med en ganske skarp kritikk av Sandelien, ble også Sandelien intervjuet om sine synspunkter i Nettavisen.

Lennon drømmer i teksten om en verden i fred der det verken finnes religioner, landegrenser eller privat eiendomsrett. Nå drømmer vi vel nesten alle om fred og kjærlighet i verden, men ikke alle vil være enige i at dersom man oppløser noen av de viktigste elementer i samfunnsordenen, så vil det føre til fred – kanskje snarere tvert imot.

Nå er jeg for så vidt enig med de som hevder at dette kanskje ikke er verdens viktigste sak, men på den andre siden synes jeg ikke noe om at de verste kritikerne begynner å blande inn woke, anti-woke og kanselleringskultur, og beskylder Simen Sandelien for å ville kansellere «Imagine». Det har han da vitterlig ikke sagt at han går inn for. Han kritiserer bare teksten.

Men når nå diskusjonen om denne teksten er satt på dagsordenen, synes jeg absolutt det er interessant å se nærmere på disse utopiene som går ut på at det er det at det i seg selv eksisterer religioner, landegrenser og privat eiendomsrett som skaper ufred i verden.

Jeg vil si at Simen Sandelien absolutt har noen gode poeng i sin kritikk. Jeg har selv aldri likt Lennons tekst særlig godt, ikke fordi den er naiv og ønsker fred på jorden, men fordi den nærmest er en politisk propaganda for en venstreorientert verdensanskuelse.

Jeg synes ikke teksten egentlig er verken vakker eller poetisk, men mer fremstår som et politisk program.

Og denne politikken er det relativt mange på venstresiden som også går inn for på fullt alvor. Jeg diskuterte i en del år på diskusjonsforumet til Dagsavisen, «nyemeninger.no» og hørte titt og ofte folk påstå at nordmenn ikke eier landet sitt, og at hvem som helst som kommer til Norge, har like stor eiendomsrett til landområdet som oss som har bodd her i tusenvis av år.

Det er ganske utrolig at ikke vi som har bygget opp vårt velferdssamfunn gjennom generasjoners slit og oppofrelser skal sies å eie landet vårt, men at grensene burde oppløses og vi skulle få fri flyt av mennesker fra hele verden til oss.

Til og med enkelte ytterliggående innvandrere hevder dette. Er det ikke temmelig frekt å komme som flyktning til det landet nordmenn har bygd opp gjennom århundrer, og så påstå at du eier landet like mye som urinnvånerne?

Sannheten om landegrenser er vel heller at denne måten å organisere verden i land, der en befolkning kan skape sitt eget samfunn, sin kultur og sine tradisjoner, har vist seg å være den aller beste måten å sikre fred på.

Menneskeheten kriger ikke fordi vi er oppdelt i land, men fordi enkelte land strides om hvem som har retten til landområdet. Særlig problematisk blir det når hele folkegrupper ikke har sitt eget land, eller av ulike grunner har blitt en del av et land der de har kommet i minoritet.

Palestinerne og israelerne kriger fordi de vil eie det samme landområdet, og Russland kriger med Ukraina fordi de vil tilegne seg en del av Ukraina og innlemme det i Stor-Russland, som Putin tydeligvis fremdeles drømmer om å gjenopprette. Og begrunnelsen hans er nettopp at det bor mange russere i dette området.

Ville disse krigene stanset opp dersom vi ganske enkelt bare opphevet grensene? Jeg vil si nei, den aller beste organiseringen av verdensordenen er åpenbart at alle grupper av en viss størrelse, har sitt eget land, der de kan styre seg selv.

Når det gjelder religioner, så kan det neppe sies at det er et problem at de finnes, men at noen av religionene er preget av ekspansiv og aggressiv erobrermentalitet, og ikke tåler andres tro, og spesielt gjelder det den politiske islamismen. Men det er utrolig naivt å tro at disse menneskene «plutselig» ville bli nestekjærlige og tolerante bare vi fjerner deres religion. Troen ville bare bli erstattet av en annen ideologi, som garantert ville vært like fiendtlig mot andre.

Det er ikke det at det eksisterer religioner, som skaper krig, men enkelte religioners innhold, og sammenblandingen mellom religion og politisk ideologi. Og jeg tror neppe at religiøse mennesker som ber hver dag til Gud om fred og kjærlighet for alle mennesker i hele verden kan sies å bidra til krig fordi de tilhører sin religion. Å mene at det vil bli fredeligere uten religioner, blir litt som å mene at vi skal fjerne all politikk, fordi politikerne ofte er krigerske og ekspansive i deler av verden.

Jeg tør påstå at i vår tid, er det kristendommen som har kommet lengst i å være en fredelig og nestekjærlig religion, og utallige mennesker har latt seg inspirere av Jesu’ kjærlighets og fredsbudskap. Noe annet var det med Muhammed, som ikke bare var en spirituell lærer og religionsstifter, men som utviklet seg til å bli en brutal statsleder som oppfordret sine tilhengere til å føre krig og drepe sine motstandere.

Å oppheve den private eiendomsretten har heller aldri vist seg som noen suksess. Kommunistiske land har forsøkt å fjerne retten til privat eierskap, og vi vet alle hva det ender med. Det ligger i menneskenaturen at man ønsker å arbeide for å skape noe til sin familie og sin slekt. Når ingen ser noen frukter av sitt slit, men alt tilfaller staten, går det ikke lenge før samfunnsutviklingen ender i stagnasjon og korrupsjon.

Det er nok å se på land som Nord-Korea og Cuba, som kanskje er de siste bastionene for kommunismen i vår tid. Begge landene er tilbakestående diktaturer som helt har stagnert i sin velstandsutvikling.

Joda, melodien til «Imagine» er nydelig og sangen blir meget godt fremført av Johan Lennon, og derfor har den blitt ikonisk. Men jeg tror ikke de fleste egentlig lytter til budskapet i teksten. Og det må da være lov å være kritisk til en sang som hyller et samfunnssyn og et politisk budskap som mange vil mene vil avskaffe våre siviliserte samfunn.