Valgdeltakelsen blant innvandrere nådde et historisk bunnpunkt ved lokalvalget i 2023, ifølge ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Samtidig som valgdeltakelsen blant øvrige norske velgere var på 69 prosent, var den bare 38 prosent blant innvandrere med norsk statsborgerskap. For norskfødte med to innvandrerforeldre var deltakelsen 36 prosent, mens utenlandske statsborgere hadde en oppslutning på kun 25 prosent.

Valgdeltakelsen blant innvandrere har alltid vært lavere enn for den øvrige befolkningen, men forskjellene har økt de siste årene. Selv når faktorer som utdanning, alder og kjønn tas i betraktning, opprettholdes betydelige forskjeller, skriver SSB.

Afrika og Asia med størst nedgang

Den generelle valgdeltakelsen falt med 2,3 prosentpoeng sammenlignet med 2019, men nedgangen var langt mer markant blant velgere med innvandrerbakgrunn. For norske borgere med innvandrerbakgrunn sank deltakelsen med 8 prosentpoeng, mens den var hele 11 prosentpoeng lavere for norskfødte med to innvandrerforeldre. Utenlandske statsborgere opplevde en nedgang på 4 prosentpoeng.

Blant innvandrere med bakgrunn fra Afrika og Asia var nedgangen tydeligst. Valgdeltakelsen blant afrikanske innvandrere med norsk statsborgerskap falt med 14 prosentpoeng, mens den sank med 10 prosentpoeng for asiatiske innvandrere.

Blant utenlandske statsborgere fra Afrika og Asia var nedgangen henholdsvis 11 og 9 prosentpoeng.

Økt representasjon, men fortsatt lav andel

Til tross for lavere valgdeltakelse økte antall kommunestyrerepresentanter med innvandrerbakgrunn noe fra forrige valg.

I 2023 utgjorde representanter med innvandrerbakgrunn 3,3 prosent av det totale antallet, opp fra 3 prosent i 2019. Dette er likevel langt lavere enn andelen stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn, som utgjorde 18 prosent.

Andelen kandidater med innvandrerbakgrunn har økt over tid, fra 3 prosent i 2007 til 6 prosent i 2023, skriver SSB.