Mener det er «noe som skurrer» ved tiltalen mot Espen Teigen

Helge Lurås
Ansvarlig redaktør
Publisert 20. desember 2024 | 08:56

Advokat Eirik Vinje uttrykker i en kronikk i Subjekt tvil om tiltalen mot Espen Teigen er rettferdig og saklig begrunnet.

Kronikken er skrevet før dommen kom torsdag, der Teigen ble dømt til ni måneders ubetinget fengsel for grovt bedrageri. Teigen vurderer å anke straffeutmålingen.

Teigen, som tidligere var rådgiver for Sylvi Listhaug, var tiltalt for å ha oppgitt uriktige opplysninger for å få pendlerboligstøtte.

Vinje skriver at selv om Teigen har erkjent skyld og saken i utgangspunktet kan fremstå som enkel, er det flere problematiske sider ved tiltalen.

Ifølge Vinje er det spesielt påfallende at Teigen er den eneste som er tiltalt, til tross for at en rekke andre politikere er avdekket som mottakere av uriktig pendlerstøtte.

Riksrevisjonen har identifisert minst 60 politikere som skal ha fått pendlerstøtte på feil grunnlag, inkludert tidligere stortingspresident Eva Kristin Hansen (AP), statsråd Hadia Tajik (AP) og tidligere KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad.

Vinje mener mange av disse sakene synes åpenbart å handle om bevisst juks. Samtidig peker han på at det, så langt han kjenner til, ikke er tatt ut tiltale mot noen av de folkevalgte.

Han beskriver dette som en uheldig forskjellsbehandling, og understreker at påtalemyndigheten har en plikt til å opptre saklig og nøytralt.

Vinje skriver at forskjellsbehandling kan tolkes som myndighetsmisbruk: «Et vedtak fattet ved myndighetsmisbruk vil normalt anses som ugyldig. Det vil si at domstolen kan avvise straffesaken på grunn av mangler ved tiltalebeslutningen.»

Han viser også til at Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen forbyr diskriminering på politisk grunnlag.

Prinsipielle spørsmål om etterforskning og prioriteringer

Vinje argumenterer for at påtalemyndigheten må ha en klar, saklig begrunnelse for hvilke saker som forfølges. Han mener dette er spesielt viktig i saker hvor alvorlighetsgraden vurderes som høy, noe som synes å være tilfellet her, ettersom statsadvokaten foreslo ubetinget fengsel i elleve måneder for Teigen.

Han skriver: «Det man kan forvente, er at påtalemyndigheten har en saklig begrunnelse for hva de forfølger. Det viktigste kriteriet må være sakens alvorlighet.» Videre mener han det er problematisk dersom politiet velger å straffeforfølge en enkeltperson basert på subjektive preferanser eller politiske motsetningsforhold.

Ifølge Vinje kan saken gi inntrykk av at en ung rådgiver fra et kontroversielt politisk parti har blitt et mål, mens eldre, mer erfarne og høytstående politikere har unngått tiltale. Han fremhever at folkevalgte politikere, som har et særskilt ansvar for å ivareta velgernes tillit, burde være mer strafferettslig ansvarlige enn ansatte rådgivere.

Allmennprevensjon og tillit til rettssystemet

En annen viktig dimensjon Vinje trekker frem, er hensynet til allmennprevensjon. Han mener det er grunn til å tvile på om straffeforfølgelse av én enkeltperson vil ha den ønskede effekten på stortingspolitikere som eventuelt misbruker fellesskapets midler.

Han advarer mot at en slik dom kan tolkes som at «så lenge man holder seg på ‘innsiden’, er man trygg.» Dette, mener han, undergraver prinsippet om at rettssystemet skal være upartisk og bidra til rettferdighet for alle.

Viktigheten av tillit til rettsforvaltningen

Vinje konkluderer med at saken har potensial til å skade allmennhetens tillit til rettsforvaltningen. Han peker på en bredere utvikling hvor tilliten til rikspolitikere er i tilbakegang både i Norge og internasjonalt.

«Det er en pågående erosjon i velgernes tillit til rikspolitikere i Norge, som ellers i Vesten. Politikere oppfattes blant folk flest i økende grad som en slags selvrekrutterende kaste øverst i samfunnet, som er mest opptatt av egne interesser,» skriver Vinje.

Vinje oppfordrer Riksadvokaten til å vurdere om tiltalen mot Teigen bidrar til å opprettholde allmennhetens tillit til rettssystemet.

Han mener statsadvokaten har et ansvar for å forklare hvorfor kun Teigen er tiltalt, og avslutter med et prinsipielt spørsmål: «Var han virkelig vesensforskjellig verre som pendlerstøttesnyter sammenlignet med sine eldre, mer erfarne og folkevalgte politikerkolleger?»

mest lest